MENINGER:
 LESERBREV:
  Brynjulf Owren: Tidskrifter og papirforbruk
  Ivar A. Bjørgen: Retten til arbeid. Tanker omkring Brevik-saken
  Rigmor Austgulen: Morsmelk – over og ut?
  Soilikki Vettenranta: JULEGAVE MED BISMAK
  Odd W. Andersen: Smelting i Antarktis
  Berit Kjeldstad og Mads Nygård: ”Mens vi venter på NTNU”
  Allan Krill: For mappa mi
  Greta Aune Jotun: Jøder og arabere, hvem okkuperer hva?
  Bjørn K Alsberg: Å koke suppe på en spiker
  Bjørnar T Kvernevik: Svar: Læresteder i klemme
 

  NYHETSKLIPP
  Stempling: Tromsø innfører ikke
  Sett denne ørnen før?
  Fant jernalderens “missing link”
  130 universitetsansatte kan miste jobben
  Nytt forskningssenter for stamceller
  Skriver Svalbardbok
  Ny mastergrad i bærekraftig arkitektur
  To nye erstatningssaker
  Jerusalem Post: Boikottforslag vekker internasjonal fordømmelse
 

  BILDESERIER
  Immatrikuleringen 2009
  Festmøtet 2009
  Kreator 09
  Bildesymfoni
  Finanskrisen i pepperdeig
  Rocke-Pelle, Rocke-Olsen, swingskjørt og kvinnelige forelesere
  Badekarpadling 2008
  Karrieredagen 2008: Mett på twist
  Immatrikulering 2008
  Shell Eco-Marathon
  Se alle bildeseriene

 REDAKSJONEN:
Tips oss på:
tips@universitetsavisa.no

Ansvarlig redaktør:
Tore Oksholen

Kildehenvisning må benyttes ved kopiering av alt innhold fra dette nettstedet.
Avisas retningslinjer og redaksjon

 

NTNU bidrar til Trøndelags historie (6.1.02)

Nå skal historien om trønderne og deres landsdel få plass i et nytt bokverk. Et trebinds verk om Trøndelags historie er på trappene. Men blir det plass til fine fargebilder av Ari Behn og prinsesse Märtha Louise i det siste bindet?

Byjubileet i Trondheim i 1997 bidro til økt interesse for hele Trøndelagsregionen. Det ønsker fylkeskommunene i Sør-Trøndelag og i Nord-Trøndelag å gjøre noe med. De har derfor tatt initiativet til et bokverk om Trøndelags historie fra de eldste tider fram til i dag. Verket er planlagt i to-tre bind på til sammen maksimum 1000 sider, inkludert 20-25 prosent illustrasjoner. Verket skal skrives for et bredt publikum, men skal være forskningsbasert og holde en høy faglig standard. Bindene skal være ferdig senest våren 2005.

I disse dager letes det etter forfattere som kan skrive historien om Trøndelag. NTNU går tungt inn i prosjektet. Samlet stiller universitetet ressurser tilsvarende 3,2 millioner kroner til disposisjon. Prosjektet har et totalbudsjett på cirka åtte - ni millioner kroner. Forskere fra både Historisk institutt og Institutt for arkeologi og kulturhistorie er allerede på plass i prosjektet.

Julegavetips?
Prosjektleder Tove Gaupset i Sør-Trøndelag fylkeskommune er overbevist om at verket blir årets julegave i 2005, og at det vil bli bøker som trønderne vil ha glede av.

- Jeg tror bøkene vil ha stor betydning for den vanlige trønder og identiteten til regionen, sier Gaupset. Men forfatterne og prosjektet går ikke i hi til 2005. Gaupset satser på åpne seminarer, løpende formidling av forskningen og håper på en tett dialog med trønderne underveis.

Lange landsdelslinjer
I Trøndelag finnes det fra før en rikholdig lokal- og regionhistorisk litteratur fra begge sider av fylkesgrensene. Prosjektgruppa for det nye bokverket synes at det har manglet et større verk som skaper sammenheng og trekker de lange linjer i landsdelens historie. Nå ligger forholdene vel til rette for å skrive en samlet Trøndelags historie, mener gruppa. De siste 20 årene har en rekke fylker og landsdeler i Norge fått skrevet sin historie. Blant annet har de to Agderfylkene gått sammen om et historieverk om Agder.

Mest om handelskapitalisme
I verket om Trøndelag vil perioden 1600 til 1850 få størst plass. Dette karakteriseres som handelskapitalismens tid. Den siste epoken i boka går fra 1920 til 2000 og kalles for ”Mot vår egen tid”. Historieskriverne akter altså å sette punktum med nyttårsrakettene som varslet om det nye årtusen.

Prosjektleder Gaupset tør ikke love helt ferske trøndelagshistorier i det nye verket. Men kanskje drister forfatterne seg til å holde igjen noen sider slik at det blir plass til kongelige bryllupsbilder av Märtha og Ari i mai?

Av Tore Hugubakken