Men det gis også rom for selvransakelse ved slike anledninger. Gunnar Berg, president i Norske sivilingeniørers forening, mener det er to hovedårsaker til at vår teknologiske kompetanse har gått drastisk nedover i de senere årene:
Den teknologiske utdanning er for dårlig på alle nivå.
Berg uttalte dette under en nyskaping på årets Kursdager; Lunsjdebatt med utdelt matpakke. Utstyrt med juice og smørbrød vaglet et par hundre deltagere seg midt på dagen tirsdag opp i auditorium F1 for å diskutere rekruttering til høyere, teknisk utdanning.
Nye studieformer
Forskningsdirektør ved Sintef Materialteknologi, Unni Steinsmo, har hentet inn 15 prosent av arbeidsstokken fra utlandet, fordi hun ikke klarer å rekruttere norske kandidater som fyller kvalitetskravene.
For å bedre rekrutteringen til teknologiske fag mener hun at det må satses på kvalitet gjennom hele skolesystemet.
- I dag stilles det andre krav til utdanningen enn før, hevder Steinsmo, som mener studentene må tilbys studiebetingelser og studieformer som gjør ingeniørstudiene attraktive.
Media påvirker
Hans Olav Thorsen, konserndirektør i Kongsberg-gruppen, mener kampen om de unge talenter avgjøres i media.
- Det er gjennom media ungdommens holdninger blir skapt, sa Thorsen. - Ingeniørfag blir ikke oppfattet som kult, og de unge velger i stedet journalistikk, dans og kortfilmproduksjon.
Thorsen har bakgrunn i oljeindustrien, og mener at denne for en stor del har skylda selv for dårlig rekruttering. Oppsigelser av folk i bransjen har virket som et skremmeskudd, mener Thorsen.
Allianse lærested næringsliv
Torbjørn Digernes er dekanus ved fakultetet som favner de ingeniørdisipliner som har hatt størst rekrutteringsproblemer de senere årene - bygg, geologi/petroleum, maskin og marin. Han
synes at det er bekymringsfullt at studentene ikke ser på karakterer som viktig for å få seg jobb etter studiene.
- Studentene kan ikke lese seg til ingeniørkunnskap ved klikking på nettet, sa Digernes, som ser det som viktig å motivere studentene til å arbeide hardere. Her må lærested og næringsliv gjøre felles sak, mener han. Næringslivet må stille krav og de må bidra med praksisplasser. Samtidig må universitetet må gjøre grep med undervisningen.
En representant fra salen mente også at heimen må med som pådriver. - Gi ungene et spark i baken, var hans uhøytidelige oppfordring.
Tekst og foto: Arne Asphjell