Kursdagene er fortsatt en mannsbastion. Informasjonsenhetens utsendte anslår kvinneandelen til å ligge godt under fem prosent. Men teknisk har det skjedd en utvikling. Lysark på plastikk er nå definitivt helt ut og regnes som håpløst 90-talls.
Inntrykket vi sitter igjen med etter å ha vært tilstede på flere av sesjonene på Kursdagene og litt av det sosiale, er at dette er møtestedet for de gamle NTH-gutter.
De få kvinner som sniker seg inn er for en stor del NTH-disipler de også, eller det er spesielt inviterte damer med et politisk budskap. Blant de menige deltagerne fant vi bl.a. den nyvalgte stortingsrepresentant Heidi Sørensen. Som medlem av Samferdselskomiteen var hun her for å bli oppdatert på dette fagfeltet.
Hvor var IT-proffene?
Muligheten til å bli oppdatert gjennom Kursdagene er det dessverre få NTNU-ere som benytter seg av. Som NTNU-ansatt har du fri adgang til alle foredrag, men etter det vi kunne observere, er det ytterst få som benytter seg av dette. Kanskje tenker de fleste at de vet det meste om det som presenteres. Da vil vi foreslå å utvide horisonten med å bli oppdatert på et felt som ligger litt utenfor det daglige virke.
For eksempel var det en interessant sesjon om IKT i helsesektoren. Vi så ingen av NTNUs IKT-professorer blant tilhørerne. Mange interessante vyer ble trukket opp, og det ble understreket at i dette feltet vil det bli behov for mange ingeniører i årene som kommer.
Lysark over og ut
At foredragsholderne følger godt med på IT-fronten var tydelig under årets Kursdager. Her kom nesten alle foredragsholderne med egen, bærbar maskin av nyeste, smaleste modell. Maskinen ble - med mindre plunder enn man skulle vente - koblet til videoprosjektør, og frem på skjermen fløt de mest elegante presentasjoner.
Prisen for mest proffe presentasjon gikk etter vår mening til Tore Aarønæs, Norsk Telecom AS. Umerkelig dirigerte han inn nye piler og momenter i sine animerte slides slik at det hele nesten ble som en film. Vi kunne se han hadde en fjernkobling til datamaskinen skjult i hånden, som diskret ble brukt til å drive presentasjonen framover. Peking foregikk selvsagt med laserpenn. Her gikk det nesten glattere enn en værmelding på TV2.
Problemet er at det kan bli for glatt og at teknikken løper fra pedagogikken. I flere tilfelle ble nye momenter pøst opp på skjermen så raskt at det var vanskelig å henge med.
Mangelfull dokumentasjon
Avansert teknologi gjør også noe med vårt forhold til tid. Foredragsholderne blir bedt om å levere manus på forhånd slik at det kan bakes inn i kursmappa. Men de fleste sitter tydeligvis og lager presentasjonen på sin bærbare PC nesten opp til siste minutt. Årets kursmapper var derfor sørgelig magre.
Til gjengjeld ble det i de ulike sesjoner oppgitt et brukernummer og passord slik at man kunne hente ned dokumentasjon direkte fra nettet. Men dessverre var det også mange foredrag som manglet i dette utvalget, selv om foredragene tydeligvis forelå på dataform.
Kursarrangøren unnskyldte seg med at de ikke hadde fasiliteter tilgjengelig for å legge ut foredrag underveis - det måtte vente til retur til Oslo. Den unnskyldningen holder ikke, og bør være enkelt å forbedre til neste år. På neste års Kursdager blir det neppe noen som tør å stille med plastikk - det bærer bud om fossile tilstander.
Kommentar og foto: Arne Asphjell