Minneapolis oktober 2001:
350 engasjerte forskere løper fra panel til panel for å få med seg det de kan av nytt om internettets sosiale innflytelse i samfunnet. Internet Research 2.0, i regi av Association of Internet Researchers er i gang. Med fem parallelle sesjoner er det vanskelig å velge; digital divide eller e-commerce-trenden? Eller kanskje interaksjonsmønstre i chat? Paneldebatt om kritisk internettforskning burde man vel også få med seg. Her ser du bildene fra internettkonferansen.

Initiativtakeren, professor i kommunikasjonsforskning Steven Jones ved University of Illinois at Chicago, har vært med fra starten. Han har vært en nøkkelperson for å skape felles faglige arenaer og sammenslutninger for samfunnsvitenskapelige og humanistiske nettforskere fra hele verden. Og det hele startet for tre år siden som en liten e-postliste for hans nettinteresserte venner.

Tok helt av
Det bare "ble sånn", skal vi tro professoren.
- Det begynte i 1998 da jeg oppdaget at flere av mine kolleger rundt om i USA, i likhet med meg, drev på med ulike forskningsprosjekter knyttet til Internett som sosialt medium. Men de hadde ikke kontakt med hverandre. Så jeg startet en liten e-postliste sånn at de kunne bli bedre kjent. Og så har det bare tatt helt av! Resultatet av distribusjonslista er i dag en interesseorganisasjon med 500 betalende medlemmer fra 70 land, og vennekretsen som er påmeldt e-postlisten

Air-l, har økt fra 100 til 900 medlemmer på mindre enn tre år. Og høsten 2000 samlet 150 deltakere seg til den aller første internasjonale konferansen for internettforskere, Internet Research 1.0.

Det viste seg at de ulike universitetene regelrett kranglet om å få være vertsinsitusjon for den neste konferansen, også i forhold til økonomisk sponsing Plasseringen for både Internet Research 3.0 og 4.0 er nå i boks - det blir Maastricht i 2002 og Toronto i 2003

Tunga beint i munnen
Er det starten på utviklinga av en ny og institusjonalisert fagdisiplin vi er vitne til? Jones er forsiktig med å spå:

- Det er også et politisk og strategisk spørsmål. I en tid hvor forskningsdelen er mer og mer avhengig av eksterne finansieringskilder, er jeg redd for at en institusjonalisering av feltet i dag, med dot.com-bølgen, ville blitt programmer finansiert av næringslivet. Det som gir oss ansatte kreditt i dag, er ikke hvor flinke undervisere vi er eller hvor fornøyde studentene er, men hvor mye eksterne midler vi klarer å trekke til universitetet. Sånn sett fungerer internettforskere som økonomiske trekkplastre på instituttene, fordi vi har lettere for å skaffe forskningsmidler. prosjekter og finansiere konferanser, som denne.

Vi bør derfor holde tunga beint i munnen, påpeker Jones:

- Jeg kunne lett fått gjennomslag for å gjøre om instituttet vårt til et institutt for internettforskning, og så nedprioritere andre områder. Men vi kan ikke prioritere fagprofil på et universitet ut fra økonomi - da er det ikke et universitet. Vi trenger fagdisiplinene, og vi må skille mellom institutter og forskningssentra.

Nytt forskningsfelt
Om det tverrfaglige forskningsfeltet "internettforskning" gradvis vil utvikle seg til en selvstendig displin over tid, ser han som sannsynlig. Men han vil helst se det skje som et resultat av faglig utvikling og ikke av økonomisk funderte universitetsstrategiske hensyn.

I mellomtida håper han organisasjonen, konferansen og Air-l forblir som i dag: et åpent, vennlig, delende og positivt forskerfellesskap.

Av Janne C.H. Bromseth,
stipendiat ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier