På fredag skal rektor Eivind Hiis Hauges forslag om utnevning av viserektorer opp i det nye Kollegiet. Hiis Hauge har gått til valg på dette, og i forslaget til vedtak foreslås en ordning med tre viserektorer for områdene sivilingeniørutdanning, eksterne relasjoner og nyskaping, og læringskvalitet.
Forslaget går ut på å etablere en ordning med tre viserektorer for perioden 2002-2004 for de nevnte fagområder. Viserektorene skal lede hvert sitt rådgivende utvalg, og de skal ha 50% stilling i rollen som viserektor.
Styrke faglig ledelse
Hovedbegrunnelsen for forslaget er behovet for å styrke den faglige ledelsen ved universitetet innen strategisk viktige og tverrfakultære områder. I saksnotatet vises det til at Orgut-prosjektet og Mjøs-utvalget har avdekket behovet for en slik styrking.
Det vises også til andre læresteder som allerede har satt i verk lignende ordninger (Uppsala, Utrecht, Stanford, University College London bl.a.). Universitetet i Bergen har oppnevnt en viserektor for utdanning, og ved Universitetet i Oslo har en arbeidsgruppe utredet muligheten.
Ikke problemfritt
Etablering av nye lederfunksjoner i en universitetsstruktur som har en ledelse som allerede er todelt – faglig (rektor) og administrativt (direktør) – er ikke helt enkelt. Saksnotatet tar for seg de hensyn som må tas til nåværende beslutningsstruktur når det gjelder viserektorenes posisjon i forhold til administrativ ledelse, dekaner, dekanmøtet og prorektorrollen.
Dagens universitetslov fastslår at det administrative ansvar er knyttet til universitetsdirektøren. En viserektor med sitt utvalg kan derfor bare ha en rådgivende funksjon innen sitt område. Men i kjølvannet av Mjøs-utvalget ligger det an til endringer i loven, som kan gi mer makt til den faglige ledelsen ved universitetet.
Mer skygge på prorektor?
Viserektorene vil i motsetning til dekanene være ledere for aktiviteter som går på tvers av organisasjonen. Viserektorene kan lett oppfattes som nestledere for rektor innen sine ansvarsområder, og det kan svekke rollen som prorektor og skape uklarheter om den faglige nestlederfunksjonen.
Derfor er det viktig å synliggjøre at viserektorene har en rådgivende rolle for rektoratet (rektor og prorektor) og administrasjonen, og at prorektor får en tydelig rolle som rektors nestkommanderende i generell forstand, heter det i saksnotatet, som også sier at ”det bare vil være en organisatorisk praksis som kan gi nødvendig klarhet mellom de ulike lederrollene”.
Telefon fra Eivind?
Rektor setter nok sin lit til at det nye Kollegiet vil følge hans innstilling i denne saken, og ryktene sier at han allerede har navnene på de tre viserektorene klar i ermet. Så hvis du ikke har fått telefon fra Eivind, er du nok ikke med i viserektorkabalen.
Arne Asphjell
Saklista for Kollegiemøtet finner du på nettet.