Vår nye arbeids- og administrasjonsminister Victor D. Norman har fått 700 000 offentlig ansatte til å hoppe i stolene. Den 24. januar kom hans redegjørelse om modernisering, effektivisering og forenkling i offentlig sektor, meldingen ”Fra ord til handling”. Her varsler statsråden kamp mot det han kaller offentlig ansattes privilegier.

– Det skal ikke lenger være slik at du begynner i det offentlige for å være sikret 40 års arbeid og god pensjon, sa Norman til Dagbladet i forrige uke. Han vil ta for seg både Tjenestemannsloven, oppsigelsesvernet og pensjonsordningene i det offentlige – og sier at disse rettighetene må svekkes for at skillet mellom offentlig og privat sektor skal bli mer visket ut.

Til gjengjeld for dårligere pensjonsavtaler, skal lønningene i det offentlige kunne økes på individuell basis, har statsråden gitt uttrykk for.

– Lever vi i samme virkelighet, spør fagforeningene.

Latterlig og underlig
– Et latterlig utspill, som vi burde vært forskånet for, sier Sturla Søpstad, leder for Norsk Tjenestemannslag (NTL) ved NTNU. – Det er positivt at statsråden vil gjøre overgangene mellom det offentlige og det private mer fleksible, men man starter ikke det arbeidet med å innskrenke rettighetene i offentlig sektor!

Søpstad ser med undring på en ideologi som forfekter at avtaler med enkeltindivider skal kunne løse problemer i offentlig sektor. Og han ser med like stor undring på statsrådens overbevisning om hvor stort vern statsansatte har. – Se på NSB, Televerket, Forsvaret og Posten, sier han tørt.

Landsstyret i NTL avga i dag, onsdag, en skarp uttalelse mot Normans bebudede personalpolitikk, og lover kamp mot alle angrep på de fagorganisertes rettigheter. Uttalelsen finner du på nettet.

En myte
Heller ikke Forskerforbundet ved NTNU kjenner seg igjen i statsrådens virkelighetsbeskrivelse. – Staten oppleves ikke nødvendigvis som noen trygg og vernet arbeidsplass. Det er en myte, sier Kristin Dæhli, sekretariatsleder for Forskerforbundet ved NTNU.

Hun viser både til andre store statsbedrifter og til det faktum at hele 25 prosent av arbeidsstokken ved NTNU er midlertidig tilsatt.

Hun minner også om at universitetssektoren er fundert på kravet om høy utdanning. Det betyr at mange ikke kommer i jobb før de er nærmere 30 år gamle – og da har de pådratt seg stor studiegjeld. – Det er ikke sikkert at folk vil ta bryet med høyere utdanning hvis de ikke er sikret en viss trygghet i et arbeidsforhold, påpeker Dæhli.

Hun regner med at hvis Victor D. Norman akter å sette sine forslag ut i livet, vil det måtte skje i sammenheng med sentrale forhandlinger.

Fikk bakoversveis
– Vi er mange som fikk bakoversveis da Norman kom med sitt utspill, sier Jomar Finseth i Flerfaglig Fellesorganisasjon (2fo) ved NTNU. – Men vi har ikke diskutert det i foreninga ennå. Vi trenger litt tid på å finne ut hva forslagene hans egentlig vil innebære.

Lisa Olstad