Den nye viserektoren skal pekes ut av rektor og vil fungere i halv stilling fram til 2004. Mandatet for stillingen skal legges fram for behandling på neste Kollegiemøte. I vedtaket fra dagens møte heter det også at man i løpet av 2002 skal vurdere om det er behov for å utnevne viserektorer også for andre fagområder.

Skeptiske styremedlemmer
I valgkampen var dette fanesaken til NTNUs nye rektorat, Eivind Hiis Hauge og Julie Feilberg. Men forslaget fikk på ingen måte noen parademarsj gjennom Kollegiet.

Rektor innledet diskusjonen med blant annet å vise til at noen svært viktige og "tunge" saker, med betydning på tvers av fakultetene, har fått alt for liten oppmerksomhet de siste årene. Hiis Hauge hevdet derfor at det er et klart behov for å styrke den faglige ledelen av universitetet. Prorektor Julie Feilberg fulgte opp med å avvise en mulig frykt for at viserektorene ville stille prorektor helt i skyggen.

- Hvis det likevel viser seg at prorektor blir usynlig så er ikke det så farlig. Det viktigste er at ledelsen samlet sett gjør en god jobb for NTNU, sa hun.

Diffus rolle og myndighet
Men til tross for rektoratets argumenter mente de fleste styremedlemmene at det var for uklart hvilken rolle og myndighet viserektorene skal få. Spesielt ble det lagt vekt på at forholdet til de valgte dekanene og ledelsen i administrasjonen kan skape problemer. I diskusjonen kom det også fram at rektor og universitetsdirektøren har ulikt syn på saken.

Den nye eksterne representanten Christian Thommessen var den som gikk lengst i sin kritikk;

- Saksfremlegget til Kollegiet virker ufullstendig og litt hult. Rett og slett et dårlig dokument, var dommen fra Thommessen, som aller helst hadde sett at en så viktig sak ikke ble fremmet på det første ordinære møtet i det nye styret. Han pekte på at mange av medlemmene trenger tid på å bli kjent med NTNU.

- Dårlig signal utad
Thommessens største bekymring var det inntrykket som utpekingen av tre viserektorer ville gi utad.

- Det er mulig at forslaget sender et viktig signal innad i organisasjonen, men utad vil dette bare bidra til å styrke inntrykket av et monolittisk oppbygd universitet som ikke evner å tenke dynamisk og nytt. Det ville vært bedre å velge en "virtuell" modell der tidsbestemte oppgaver løses etter behov. Det arbeidsområdet som er beskrevet i forslaget passer best for prosjektledere, hevdet Thommessen. Med mange forbehold fant han imidlertid likevel å kunne støtte utnevning av èn viserektor, for sivilingeniørutdanningen.

Også de tre øvrige eksterne representantene var skeptiske til forslaget, selv om de ikke ordla seg så sterkt som Thommessen.

Siri Beate Hatlen var bekymret fordi flere dekaner har vært negative til forslaget og trodde ikke at NTNU som organisasjon var moden for å ta et så stort skritt som å utnevne tre viserektorer. Kari Werner Øfsti mente at opprettelsen av denne nye funksjonen kunne legge noen store snubletråder i veien for arbeidet med å oppnå klarere linjestyring innen universitetet.

- Utpekte ledere kan ikke kalles rektorer
Heller ikke hos studentene møtte forslaget særlig entusiasme. Sindre Balas mente å kunne påvise at saksfremlegget inneholdt større og mindre feil på flere punkter i beskrivelsen av hvordan utpekingen av viserektorer på andre universitet har skjedd. Studentene mente også at det ville bli misvisende å betegne disse stillingene som "rektorer" ettersom de ikke skal velges, men utpekes. "Koordinatorer" eller "komitèledere" var mer dekkende betegnelser, mente Balas og Hanne Skaare Pedersen.

Bare rådgivere?
Mest støtte høstet rektoratet hos professorkollega Bjarne Foss. Han gikk imidlertid inn for at viserektoren også måtte få formell makt, og ikke bare opptre som rådgiver.

I saksfremlegget er det imidlertid slått fast at det ikke finnes åpning i dagens universitetslov for å gi viserektorene slik myndighet. Det administrative ansvaret ligger hos universitetsdirektøren og kan ikke deles med eller delegeres til valgte eller utpekte ledere.

Ny diskusjon om mandatet
Til tross for betenkelighetene viste debatten at alle styremedlemmene mente at det kunne være behov for å utpeke en viserektor for sivilingeniørfagene. Slik ble da også vedtaket, men mandatet for stillingen må legges fram på neste møte.

Av Jan Erik Kaarø