En professor likte ikke at lønna hans ble gjort offentlig på NTNUs intranett, og klaget til Datatilsynet. Tilsynet akter ikke å stoppe NTNU.
Det store samtaleemnet ved NTNU den 16. november i fjor var resultatet av de lokale lønnsforhandlingene, som ble lagt ut på intranettet. Her kunne NTNU-studenter og ansatte studere ei liste over de 658 ansatte ved universitetet som hadde fått lønnsøkning, og hvilken lønn de hadde fra før.
Lønnslista har i alle år vært offentlig informasjon, men i fjor var det første gang lista ble lagt ut på nettet. En av professorene som stod på lista, likte dette svært dårlig. Han henvendte seg til Datatilsynet og reiste spørsmålet om lovligheten av slik informasjon på intranettet. Svaret fra tilsynet gir NTNU ryggdekning og grønt lys til å informere om hvilke NTNU-ere som får lønnsøkning.
Sikker i saken
- Vi har hele veien følt oss sikker i de juridiske vurderingene som er blitt gjort fra NTNU sentralt når det ble bestemt at resultatet av de lokale lønnsforhandlingene skulle legges ut på intranettet, sier Jens Petter Nygård ved OU-avdelingen. Han opplyser om at OU-direktør Trond Singsaas tok opp spørsmålet med fagforeningene under avslutningen av de lokale forhandlingene, og at de ble enige om at forhandlingsresultatet, dvs fullt navn, gammel lønnsplassering og antall lønnstrinn skulle offentliggjøres på nettet.
- Lønn er et personalpolitisk virkemiddel som skal belønne og motivere til ønsket atferd, og det er derfor viktig at de vurderinger som gjøres i lønnsforhandlingene blir godt kjent, sier Nygård og peker på at informasjon om resultatet av de lokale forhandlingene ikke er noe nytt. Det nye er formen som gjør informasjonen lettere tilgjengelig.
Prøveordning
Professoren reiser også spørsmålet om det er klokt og etisk helt uproblematisk å offentliggjøre lønn på denne måten.
- Det har hele tiden vært forutsatt at det skal evalueres om dette har vært en hensiktsmessig måte å informere på, opplyser Nygård og har ingen problemer med å være med på den debatten. Fjorårets offentliggjøring var en prøveordning, og Nygård sier de senere vil ta stilling til om de skal gjøre det på samme måten i år.
Skuffet
Professoren som klaget, sier at han gjorde det først og fremst for å vekke de som var med og bestemte dette, i håp om at de tenkte litt nøyere gjennom konsekvensene.
- Dette var en usedvanlig tåpelig handling som bare skaper bare uro og misnøye, sier professoren. Han er i tillegg svært skuffet over fagforeningene som gikk med på dette. Om han vil forfølge saken ytterligere, velger han å holde åpent.
Av Tore Hugubakken