Normalt skal det ta tre-fire år å fullføre en norsk doktorgradsutdanning. Men bare en ørliten håndfull holder tidsskjemaet.

Etter seks år har en tredel av humanistene, medisinerne og samfunnsviterne gjort seg ferdig. Og etter åtte år er det fortsatt bare halvparten av humanistene som har greid det – og medisinerne står på stedet hvil.

Selv blant dr.ing.-ene, som i denne sammenhengen framstår som blant de flinkeste i klassen, er det én av tre som ikke har fullført etter åtte år.

Forskerforbundet: – Dramatisk
Dette kommer fram i et brev fra adm.dir. i Forskningrådet, Christian Hambro, til rådets hovedstyre.

– En realistisk vurdering av dette tallmaterialet tilsier at neppe mer enn tre av fire doktorgradsstudenter vil oppnå en doktorgrad skriver Hambro.

– Tallene er svært dårlige, og jeg vil nesten betegne situasjonen som dramatisk, sier leder i Forskerforbundet, Kolbjørn Hagen, til Forskerforum.

Tallmaterialet er samlet inn av Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (Nifu). Det sier ingen ting om de individuelle årsakene til det lange studieløpet.

Av Lisa Olstad