Stor interesse for stipendiat Roland Wittjes demonstrasjonsforelesning med historisk apparatur fra første halvdel av 1900-tallet.
- Undervisningshistorie er undervurdert i vitenskapshistorien, sier Roland Wittje, som har tenkt å gjøre noe med det. Wittje, som opprinnelig er tysk utvekslingsstudent, tar sin doktorgrad på aktiviteten ved fysikkmiljøet på NTH i mellomkrigstida. Som en del av dette arbeidet har han kartlagt og samlet historisk apparatur fra denne tiden.
Antikvariske kvalitetsapparater
Nylig holdt Wittje en forelesning med temaet "Demonstrasjoner i NTHs fysikkundervisning - en lokalhistorisk tilnærming". Her viste Wittje eksempler på utstyret som ble brukt, både ved foto av NTNUs historiske materiale og ved illustrasjoner fra gamle kataloger. Dette var forseggjorte saker, med mye blank messing og fine tresorter. Fysikkprofessor Holtsmark ved NTH var ikke snauere enn at han anskaffet et komplett utstyrssett for demonstrasjonseksperimenter. Det meste av utstyret finnes fortsatt og er rimelig intakt.
Klassisk Bjerknes-eksperiment
Til forelesningen hadde Witjje blant annet hentet fram et utstyrsoppsett som ble brukt til å demonstrere professor Carl Anton Bjerknes' hydrodynamiske eksperimenter (Vilhelm Bjerknes var sønn av Carl). Som vanlig er i slike sammenhenger, hadde han vanskeligheter med å få utstyret til å virke som planlagt. Men etter litt prøving og feiling lot det seg demonstrere for en interessert skare hvordan to membraner som pulserer i vann tiltrekker hverandre.
Demonstrasjonseksperimenter kombinert med laboratorieøvelser var den vanlige undervisningsformen i slike fag i tidligere tider. I dag er eksperimenter fortrengt av mer tavlefysikk og simuleringer på data.
Tok slutt på femtitallet
Tilhørerne på denne forelesningen var nesten alle fysikkprofessorer i de høyere alderstrinn. Aldri har vi sett så stor andel professorer på tilhørerplass til en forelesning.
Professor emeritus Ivar Svare, som begynte på NTH i 1951, kunne opplyse at demonstrasjonseksperimenter tok mer og mindre slutt i forelesningene mot slutten av femtitallet, da professor Hole på grunn av plassmangel måtte legge forelesningene til Studentersamfundet. Først på sekstitallet sto det store fysikkauditoriet F1 ferdig. Her var det gode forhold for å demonstrere fysikk i praksis, men da var perioden med eksperimentalforelesninger over.
I dag er det stort sett bare ved knallforelesningene under UKA at eksperimenter er et sentralt innslag.
Tekst og foto: Arne Asphjell