MENINGER:
 LESERBREV:
  Brynjulf Owren: Tidskrifter og papirforbruk
  Ivar A. Bjørgen: Retten til arbeid. Tanker omkring Brevik-saken
  Rigmor Austgulen: Morsmelk – over og ut?
  Soilikki Vettenranta: JULEGAVE MED BISMAK
  Odd W. Andersen: Smelting i Antarktis
  Berit Kjeldstad og Mads Nygård: ”Mens vi venter på NTNU”
  Allan Krill: For mappa mi
  Greta Aune Jotun: Jøder og arabere, hvem okkuperer hva?
  Bjørn K Alsberg: Å koke suppe på en spiker
  Bjørnar T Kvernevik: Svar: Læresteder i klemme
 

  NYHETSKLIPP
  Stempling: Tromsø innfører ikke
  Sett denne ørnen før?
  Fant jernalderens “missing link”
  130 universitetsansatte kan miste jobben
  Nytt forskningssenter for stamceller
  Skriver Svalbardbok
  Ny mastergrad i bærekraftig arkitektur
  To nye erstatningssaker
  Jerusalem Post: Boikottforslag vekker internasjonal fordømmelse
 

  BILDESERIER
  Immatrikuleringen 2009
  Festmøtet 2009
  Kreator 09
  Bildesymfoni
  Finanskrisen i pepperdeig
  Rocke-Pelle, Rocke-Olsen, swingskjørt og kvinnelige forelesere
  Badekarpadling 2008
  Karrieredagen 2008: Mett på twist
  Immatrikulering 2008
  Shell Eco-Marathon
  Se alle bildeseriene

 REDAKSJONEN:
Tips oss på:
tips@universitetsavisa.no

Ansvarlig redaktør:
Tore Oksholen

Kildehenvisning må benyttes ved kopiering av alt innhold fra dette nettstedet.
Avisas retningslinjer og redaksjon

 

Endringer i universitets- og høgskoleloven (15.3.02)

getfile1.jpg

Regjeringen har i dag fremmet forslag til Stortinget om endring i Universitetsloven, i tråd med Mjøs-utvalgets anbefalinger.

Lovendringene er et ledd i gjennomføringen av Kvalitetsreformen i høyere utdanning som skal sikre økt kvalitet og bedre gjennomstrømning. Endringene skal samtidig sikre institusjonene større frihet, men også mer ansvar for strategisk styring og bedre ressursutnyttelse.

Sentrale forslag i proposisjonen er disse:

  • AKKREDITERING: Det foreslås opprettet et uavhengig organ for akkreditering og evaluering som skal følge opp og kontrollere kvaliteten ved institusjonene.
  • PERSONLIG STUDIEPLAN: Alle studenter skal ha krav på en studieplan, og det skal skapes tettere kontakt mellom institusjon og student.
  • STØRRE STYREMAKT: Styret skal gis myndighet til selv å fastsette den interne organiseringen ved institusjonen.
  • FLERE EKSTERNE STYREMEDLEMMER: Det foreslås å lovfeste en styresammensetning med økt ekstern representasjon. Styrene skal ha 11 medlemmer, der 4 er vitenskapelig tilsatte, en fra de teknisk/administrativt ansatte, 2 studenter og 4 eksterne.
  • UTVIDEDE FULLMAKTER: Institusjonene skal få større faglige fullmakter.
  • LAVERE GRADER: Departementet kan fastsette at bestemte studieforberedende emner inntil 20 studiepoeng skal inngå i en lavere grad.
  • BOKSTAVKARAKTERER: Det foreslås å innføre en felles internasjonal karakterskala fra A til E for bestått, og F for ikke bestått.

    Kvalitet
    Det nye og uavhengige akkrediteringsorganet skal ha som oppgave å akkreditere studier og utdanningsinstitusjoner, og skal dessuten kunne revidere og eventuelt trekke tilbake akkrediteringer hvis kvaliteten ikke er tilfredsstillende.

    Utdanningsinstitusjonene har selv hovedansvaret for å utvikle kvaliteten i sine tilbud, og en av organets sentrale oppgaver skal være evaluering av institusjonens interne systemer for kvalitetssikring. Alle universiteter og høgskoler må etablere slike interne systemer, og studentevalueringer av utdanningene skal inngå som en del av disse systemene. Hvis akkrediteringsorganet ikke finner institusjonenes systemer for kvalitetssikring tilfredsstillende, skal departementet trekke tilbake faglige fullmakter.

    Evalueringer
    Det er også et viktig mål for lovendringene å sikre mer jevnlige tilbakemeldinger og vurderinger av den enkelte student. Dette vil skape et tettere forhold mellom institusjon og student, og sikre raskere gjennomstrømning. For å legge til rette for dette foreslås det mer varierte former for å vurdere studentenes prestasjoner.

    Karakterer
    For å fremme internasjonalisering og mobilitet foreslås det å innføre en felles nasjonal karakterskala: A til E for bestått, og F for ikke bestått, og at beregningen av studieomfang skal være i tråd med ECTS (European Credit Transfer System) med 60 studiepoeng for et fullt studieår på heltid. Dagens system med vekttall opphører.

    "Helhetlig læringsmiljø"
    Loven inneholder forslag til bestemmelser som skal sikre studentene et godt helhetlig læringsmiljø og tilfredsstillende arbeidsforhold. Det foreslås at det stilles en rekke konkrete krav til utformingen av det fysiske arbeidsmiljø og lokalene skal være utformet slik at funksjonshemmede kan studere ved institusjonen.

    Styring
    For å styrke ledelse og styring ved institusjonene foreslås det at styret gis myndighet til selv å fastsette den interne organiseringen ved institusjonen. Styret skal selv kunne velge om leder for avdeling eller grunnenhet skal velges eller tilsettes på åremål.

    Det foreslås også at styret gis større frihet til å bestemme oppgaver og kompetansefordeling mellom ulike nivå. Departementet forutsetter at institusjonene "nullstiller" sin organisasjon og foretar en fullstendig gjennomgang med tanke på nødvendige endringer basert på de nye muligheter som nå gis.

    Det foreslås å lovfeste en styresammensetning med større ekstern representasjon og at styret skal ha 11 styremedlemmer(4 vitenskapelige tilsatte, 1 fra de teknisk/administrativt tilsatte, 2 studenter og 4 eksterne). Styreperioden foreslås utvidet til 4 år.

    Studieforberedende emner
    Regjeringen mener det er svært viktig at de nye gradene inneholder emner som gir innføring i grunnleggende etiske, forskningsmetodiske og vitenskapsteoretiske spørsmål. For å sikre dette foreslås det at departementet kan fastsette at bestemte studieforberedende emner inntil 20 studiepoeng skal inngå i en lavere grad.


    Les mer på UFD-departementets sider.
  •