For andre år på rad har NTNU fått stygge stryktall i enkelte basisfag. Tidligere har vi her på Innsida/InnsidaUT fortalt om fysikkstudiet ved Universitetet i Oslo som kan vise til stikk motsatt tendens. Men det er også lyspunkter å finne ved vårt universitet.

Undervisningsleder Arvid Staupe ved Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap kan fortelle om et forsøk med vekt på nettbasert læring og elektronisk arbeidsbok, som han har holdt på med siden 1999 i faget "Operativsystemer". Fram til da hadde instituttet i et par år opplevd en sterk økt tilstrømning av nye studenter. Mange av disse gjorde det svakt, strykprosenten ble høy og gjennomsnittskaraktene dårlige.

Krever innsats fra faglærer
Staupe innførte derfor en ny undervisningsform for tre år siden. Og stryktallene gikk betraktelig ned. I fjor flyttet Staupe og instituttet fra Lade til Gløshaugen. På grunn av usikkerhet om alt lå teknologisk til rette for det samme undervisningstilbudet i de nye lokalene, valgte Staupe å gjøre det på gamlemåten med forelesninger og øvingsopplegg. Da steg stryknivået igjen til gammelt nivå. Til høsten er han ikke i tvil om at han vil gå tilbake til den nye metoden.

- Det krever riktig nok mye arbeid for faglærerne, men det er verdt strevet, sier Staupe.

Endrer holdning
Kjemiprofessor Martin Ystenes har også et gledens budskap. Sist høst gjennomførte han et forsøk med frivillige deleksamener i kjemi for geofag-studenter. Studentene fikk fem ganger i løpet av semesteret mulighet til å gjennomføre en test. Hvis de bestod testen, ville en av oppgavene på eksamen bli ansett som besvart. Kravene til bestått test var høye og bare én av ti bestod første test.

Men det ble bedre. Samtlige studenter som prøvde minst en test, møtte til eksamen. Og samtlige stod. Til sammenligning hadde de samme studentene 90 prosent stryk ved fysikkeksamen.

Gulrot, ikke pisk
- Resultatene fra forsøkene er sensasjonelt, mener Ystenes.

Den umiddelbare fordelen for studentene var at bestått deleksamen reduserte usikkerheten før eksamen og at de fikk bedre tid på selve eksamen. Men en av de mest påfallende effektene synes kjemiprofessoren var holdningene hos studentene, som endret seg markant i løpet av semesteret.

- I utgangspunktet var de defensive, det virket nesten tøft å ikke skjønne faget. Førsteinntrykket gjorde meg regelrett skeptisk til gruppen. Men etter én-to tester var dette helt forandret, sier kjemi-professoren.

Ystenes er ikke villig til å si at bedre karakterer skyldes et annet undervisningsopplegg. Han mener at holdningen som spredte seg blant studentene var gull verd for at dette gikk så bra.

- Et viktig element i dette eksperimentet var frivilligheten. At metoden virket som gulrot og ikke som pisk, tror jeg gjorde læringen mer motiverende, sier Ystenes.

Erfaringene fra forsøket har han dokumentert og overlevert til rektor Eivind Hiis Hauge.

Av Tore Hugubakken