Dermed kom det fortgang i planleggingsprosessen, som allerede har pågått et års tid. Initiativtakerne håper at et fullt utbygd studieprogram skal være på plass høsten 2003.

Tverrfaglig
Faget bioinformatikk ligger i skjæringspunktet mellom informasjonsteknologi og fag som kjemi og bioteknologi. Her utvikles dataverktøy som kan kartlegge store mengder biologisk og molekylærbiologisk datamateriale, spesielt innenfor forskning på menneskelig arvestoff. Nå ser det ut til at også NTNU kan få sitt eget studieprogram innenfor dette ekspanderende fagfeltet.

Kommersielt samarbeid
Det nye studieprogrammet skal være et samarbeid mellom Det medisinske fakultet, Fakultet for naturvitenskap og teknologi, og Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk.

At det nå ser ut til å bli fortgang i planene henger sammen med opprettelsen av et nytt bioinformatikk-firma, Interagon AS, som fra februar har holdt til i Medisinsk Teknisk Senter på Øya. Hovedaksjonær i Interagon, Erik Must, har sagt seg villig til å finansiere et forskningsprofessorat over 3,5 år for det nye studieprogrammet.

- Det vil være svært interessant for oss dersom NTNU etablerer et slikt studieprogram, understreker direktør i Interagon AS, Olaf Birkeland.

- Dette vil bidra til å styrke fagmiljøet innen vårt felt, og vi ser for oss et samarbeid hvor blant annet skriving av hovedoppgaver og doktoravhandlinger kan inngå. Rektor Eivind Hiis Hauge ønsker ikke å kommentere detaljene i saken, men bekrefter at initiativet fra Interagon og Must har bidratt til å sette ekstra fart i prosessen med å utvikle det nye studiet.

Enighet blant dekanene
Prodekanus ved det Medisinske fakultetet, Ole-Jan Iversen, opplyser at alle tre dekaner ved fakultetene som er involvert i samarbeidet, er enige om å opprette studieprogrammet. Det er allerede nedsatt en komité som skal utarbeide forslag for det nye studiet.

Iversen vil imidlertid ikke gi noen tidsramme for prosjektet, men ser heller for seg en prosess hvor moduler fra bioinformatikk gradvis inkorporeres i de studieprogrammene som allerede eksisterer, for eksempel i informatikk.

- Bioinformatikere er mangelvare
En av pådriverne for å få opprettet studieretningen har vært instituttleder Hans Krokan ved Institutt for kreftforskning og molekylærbiologi. Han forteller at bioinformatikk har fått en stadig økende betydning for bioteknologi og molekylærbiologi.

- Informasjonsmengden innenfor disse fagområdene har økt dramatisk. Uten bruk av bioteknologi kan man ikke utnytte denne datamengden, utdyper han. Krokan forteller videre at bioinformatikere er en mangelvare, både i Norge og i resten av verden. Senest fra høsten 2003 bør et ferdig utviklet studieprogram være klart for alle nivåer, mener han.

Populært fag
Universitetet i Bergen var tidlig ute med å satse på bioinformatikk, og startet opp med faget allerede i 1995. Per i dag studerer 20 studenter på lavere grad og åtte studenter på høyere grads nivå bioinformatikk.

- Her på Institutt for informatikk er bioinformatikk en rimelig populær studieretning, forteller førsteamanuensis Inge Jonassen. Også ved Høyskolen i Nord-Trøndelag har man fattet interesse for fagfeltet. Til høsten starter de et eksklusivt ingeniørprogram i bioinformatikk med bare 15 plasser.

Av Kristina Hagen