Utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet (bildet) presenterte fredag en liste med ti tiltak som skal styrke matematikkopplæringen i Norge. Tre av dem er direkte knyttet til NTNU.
Lista ble lagt fram i forbindelse med at vinnerne i matematikkkonkurransen KappAbel ble kåret. Denne konkurransen er ett av statsrådens ti tiltak. KappAbel har involvert nærmere 15.000 niende-klassinger i 626 klasser over hele landet.
Fem styrer Abelfondet
De aller fleste punktene på statsrådens tipunktsliste er kjent fra før, men hun offentliggjorde flere detaljer omkring statuttene for " Niels Henrik Abels Minnefond", som også finansierer KappAbel-konkurransen. Fondet er på hele 200 millioner kroner og skal administreres av et styre med fem personer der NTNU etter all sannsynlighet også vil være representert.
Det Norske Videnskaps-Akademi skal oppnevne styret etter forslag fra:
Det Norske Videnskaps-Akademi (2 personer)
Det Kongelige Norske Videnskapers Selskab (1 person)
Universitets- og høgskolerådet (1 person)
Universitetet i Oslo (1 person)
Minst ett styremedlem skal ha tilknytning til arbeidsliv/næringsliv.
Prisutdeling neste år
Fondet ble opprettet i forbindelse med at det i år er 200 år siden matematikeren Niels Henrik Abel ble født. Han har hatt stor betydning for norske akademiske idealer og satt dype spor i det internasjonale fagmiljøet. I juni skal "Abel-prisen" presenteres for det internasjonale matematikkmiljøet, og den første prisen vil bli delt ut i 2003. Utmerkelsen skal brukes til å hedre
fremragende vitenskapelig arbeid i matematikk.
Her er Clemets komplette liste over tiltak som er satt i verk for å styrke matematikkopplæringen:
Abelprisen med 200 millioner kroner i fond, Abelåret 2002, Abel og matematikkolympiaden, samt KappAbel-konkurransen vil bidra til fagets prestisje.
Et nasjonalt senter for matematikk i opplæringen blir opprettet ved NTNU 1. august 2002.
Nordisk seminar om nye arbeidsmåter i matematikk-undervisningen arrangeres høsten 2002 i Trondheim.
SOFF (Sentralorganet for fleksibel læring i høyere utdanning) skal koordinere utviklingen og utprøvingen av et nasjonalt etter- og videre-utdanningstilbud i matematikk med vekt på bruk av IKT.
Høgskolen i Agder har utviklet et grunnleggende etterutdanningsopplegg for lærere i pedagogisk bruk av IKT - LærerIKT. Bruk av IKT i regneopplæring ved siden av lese- og skriveopplæring vil være sentralt her. Målet er at 40.000 lærere skal ta denne etterutdanningen i 2002 - 2004.
Mer matematikk i lærerutdanningen ble innført i 1998. I Stortingsmeldingen om ny lærerutdanning i 2002 er det foreslått tiltak som kan styrke lærerutdanningen i matematikk.
Utvikling av digitale læremidler i matematikk.
Elevene i grunnskolen får nå opplæring etter nye læreplaner som er mer forpliktende enn tidligere. Videregående opplæring har nå to årskull som fått opplæring etter L97 på ungdomstrinnet.
Læreplanene for matematikk i videregående opplæring er blitt revidert med tanke på en bedre overgang fra grunnskolen, samtidig som en har lagt vekt på å gjøre matematikkfaget mer interessant og virkelighetsnært. De reviderte læreplanene ble tatt i bruk skoleåret 2000/2001 på GK.
Støtte til drift av senter for rekruttering til naturvitenskapelige og teknologiske fag (RENATE) ved NTNU (2000-2002).
