Stortinget vedtok siste høst en omfattende reform av høyerere utdanning, og den såkalte kvalitetsreformen følges samvittighetsfullt opp av NTNU. Under det sentrale prosjektet er det etablert tre utvalg: "Ny gradsstruktur", "Læringskvalitet" og "IKT og læring". Prorektor Julie Feilberg er leder for prosjektstyret, og Peter S. Lykke er prosjektleder.

Fire mill. til læringskvalitet
Det er utarbeidet en plan for undervisningskvalitet, som utgjør grunnlaget for det videre arbeidet med læringskvalitet ved fakultetene. Tiltakene som skal bedre læringskvaliteten går på innføring av varierte undervisningsmetoder og vurderingsformer, og nesten fire millioner kroner er bevilget til forsøk på dette feltet.

I juni skal Kollegiet ta stilling til nye gradsforskrifter for de allmennvitenskapelige studiene, og hvordan studieåret skal inndeles.

Et av departementets hovedmål med Kvalitetsreformen er å oppnå større studieintensitet, og studieåret vil strekke seg over 40 uker, fordelt på to semestre. Dagens vektallsystem forsvinner, og erstattes av den europeiske standard ETCS ? European Credit Transfer System. Et studieår vil bestå av 60 ECTS-credits. Den internasjonale karakterskalaen som består av bokstavkarakterer er allerede innført ved NTNU.

Ny gradsstruktur
Den mest gjennomgripende endringen blir ny gradsstruktur med et studieløp på tre pluss to år: En treårig bachelorgrad med mulighet for en toårig påbygning til master. Utdanninger med lengre varighet er unntatt fra dette (medisin og psykologi). Siden departementet tillater at institusjonene selv får bestemme om et studium skal tilpasses 3+2 modellen, vil nok sivilingeniørstudiet beholde sin femårige struktur.

En doktorgrad (PhD) vil kreve ytterligere tre års utdanning. Gjennomsnittsalderen for norske doktorander er 41 år, og det er for høyt etter departementets mening. Reformen vil forhåpentligvis bidra til å senke alderen på kandidatene.

Ved at den norske utdanningen tilpasses studieløpet ved utenlandske læresteder, blir det lettere å ta deler av studiet i utlandet. Målet er å gi alle tilbud om opphold ved utenlandsk lærested som en del av studiet, men utenlandsopphold vil ikke være obligatorisk.

- Berører alle
Dette er en utdanningsreform som vil berøre alle som jobber med høyere utdanning, sier Eivind Maråk ved Studieavdelingen som er sekretær for prosjektstyret.

- Vi har fått en historisk mulighet til å utforme en samhørende og helhetlig struktur for all høyere utdanning i Norge, understreker Maråk.

NTNUs kvalitetsreformprosjekt har fått sine egne nettsider, og framdriften i prosjektet kan du holde deg løpende orientert om på disse sidene. Du finner også dette nettstedet fast lenket opp fra Innsida, i boksen "Felles, interne NTNU-lenker" i høyre marg.

Av Arne Asphjell