Norsk marin flora og fauna har omkring 5000 makroorganismer som lever på eller i havbunnen. Ved universitetene og høgskolene er det bare omkring et dusin stillinger som er knyttet opp mot forskning og undervisning på disse bunnorganismene (benthosforskning).

Erstattere mangler
Over halvparten av dem som har disse stillingene går av med pensjon innen fem år. Stillingene står i fare for å bli avviklet fordi det ikke finnes kompetent fagpersonale til å erstatte dem som forsvinner.

Bare et fåtall stipendiater studerer fagområdet og det er bare én stilling som forskerrekrutt. Når den gamle garde pensjoneres vil altså store mengder kunnskap og kompetanse ikke lenger bli formidlet til yngre generasjoner. De blir faktisk nødt til å starte på bar bakke og "finne opp hjulet på nytt". Det skriver førsteamanuensis Jon-Arne Sneli og student Gry Koldberg Amundsen ved Vitenskapsmuseet i en invitasjon til et nasjonalt møte hvor problemene innen forskningsgrenen skal diskuteres. Møtet holdes i Trondheim 29.april.

- På sparebluss
Sneli og Koldberg Amundsen peker på at det er et uttrykt politisk ønske om å satse på marin kunnskap. Universitetene i Oslo og Bergen har institutt rettet direkte mot marinbiologisk forskning og undervisning. Ved NTNU har Institutt for naturhistorie en marinbiologisk avdeling og ved Universitetet i Tromsø har Norges fiskerihøgskole samme formål.

Tross denne tilsynelatende styrken går instituttenes satsing på havbunnens plante- og dyreliv på sparebluss, hevder de to.

Avhengig av benthos-miljøet
Drømmen om Norge som ledende nasjon i verden innen produksjon og eksport av mat fra havet forutsetter kunnskap om benthos-miljøet. Kystsoneforvaltning, miljøovervåking, bevaring av diversitet, oppretting av Norsk artsdatabank er områder som er helt avhengig av en fagkompetanse på høyt nivå. Rekruttering til oppdragsinstitusjoner og havbruksnæring skjer også fra universitets- og høgskolemiljøene, påpeker Sneli og Koldberg Amundsen.