Eksperter i team er obligatorisk fag for alle siv.ing.-studenter i fjerde årskurs. Denne våren har hele årskullet med nesten 1.000 studenter vært blandet på tvers av studieretninger og fordelt på 38 "landsbyer" med hver sin landsbyhøvding. Mer om bakgrunnen for faget finner du her.

Hver tverrfaglig landsby fikk i januar tildelt en tidsaktuell utfordring som de skulle prøve å løse - i team. Onsdag kalte landsbyhøvdingene på sine stammer for siste gang. Da ble løsningene presentert.

_________

Her kan du SE VIDEOKLIPP av landsbyhøvding Bjørn Sortland som forteller om arbeidet i Eksperter i team. Klippet er på ett minutt og ti sekunder og kan enten sees i Windows Media Player
eller
Real Player (Anbefales hvis du har nettilkobling via ISDN).

I ET ANNET KLIPP på to minutter kan du se intervjuer med studenter i tre av landsbyene, som snakker henholdsvis om svevetog, forskeres motviasjon for sitt yrkesvalg og datasikkerhet.

Her starter du klippet i Windows Media Player
og
her finner du Real Player-versjonen.

_________

SVEVETOG I TRONDHEIM? (SE VIDEO-LENKE OVER)

For å løse trafikkproblemene i Trondheim har det tidligere vært lansert forslag om å utvide trikketraseen eller å bygge tunnelbane. Studenter fra en av gruppene i Eksperter i Team lanserer nå en ny idé. De foreslår å bygge svevetog (magnettog), der vognene henger i skinner flere meter over bakken. Dette framkomstmiddelet brukes allerede som transportmiddel mellom store byer i Japan, så vel som i fornøyelsesparker verden over. Så hvorfor ikke i midtbyen i Trondheim? spør student Magnus Bjelkerud fra Institutt for samferdselsteknikk.

Kostnadene er beregnet til 100 millioner kroner per kilometer for et banesystem med dobbeltspor. Dette kan lønne seg hvis fem prosent av bilførerne går over til å bruke svevetog som transportmiddel, mener gruppen.

FORSKERE ER IKKE IDEALISTER (SE VIDEO-LENKE OVER)

- Vi trodde forskere hadde et kall, at de er idealistiske, forteller studentene som har sett nærmere på NTNU-forskere og deres valg av yrke. Det viste seg imidlertid at forskerne som de studerte, hadde valgt yrke mer eller mindre tilfeldig, og at de forsket for sin egen del mer enn av idealisme.

- Vi oppdaget også at forskerne ikke er opptatt av at de har et samfunnsansvar, men skyver de etiske spørsmålene forbundet med forskning over på brukerne av forskningen, sier student Bernt Kåre Johannessen ved Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap

KAST KORTENE! (SE VIDEO-LENKE OVER)

Snart kan du kaste de håpløse nøkkelkortene og glemme alle koder, for nå kommer ny teknologi som kan identifisere deg ved å la et kamera gjenkjenne ansiktet ditt.

- Hendig, vil mange si, men hva har slik teknologi å si for personlig trygghet?, spurte en av gruppene i landsbyen "Kreativitet og teknologi".

- For personvernet sin del må man snarest ta en debatt om hvor langt slike nye systemer skal kunne gå for å håndtere balansen mellom enkel tilgjengelighet og misbruk, sier student Liv Marit Rønning ved Institutt for fysikk.

VIL MØTE NYE STUDENTER MED REALITYSPILL

Hvis en gruppe i landsbyen "Studentliv på nett" får gjennomslag for sin idé, blir det snart slutt på å drukne ferske NTNU-studenter i brosjyrer og annet papir. Gruppa har utviklet et konsept for et spill, et digitalstyrt rebusløp, der studentene raskt vil bli kjent både med NTNU og samtidig vil knytte sosiale bånd seg imellom.

Som ledd i utviklingen av spillet har gruppa gjennomført en stor spørreundersøkelse blant mer enn 200 førsteårsstudenter. Her kom det klart fram at informasjonen til de nye studentene kan forbedres på mange områder. Et paradoks som ble avdekket, er at 95 prosent av de nye studentene i dag har tilgang på web, e-post og SMS (mobiltelefon), men NTNU bruker ikke disse kanalene når de skal kommunisere med nykomlingene.

I "Adligo"-spillet er derimot ny teknologi tatt i bruk. Blant annet inngår hyppig bruk av mobiltelefon og NTNUs intranett. Spillet er tenkt å foregå i de to første månedene etter at studentene er blitt tatt opp, og er delt inn i flere faser,. Dette er et såkalt "realitetsspill" hvor deltagerne vil konkurrere i grupper. En del av oppgavene vil for eksempel handle om å finne fram til viktige plasser på universitetet, som auditorier og datasaler, kantiner og stud.post (på Gløshaugen). Spillperioden skal etter planen avsluttes med en stor fest for alle nykomlinger og premieutdeling til vinnerene av Adligo.

Gruppa som har utviklet Adligo har bestått av Morten Tokle (datateknikk), Espen Rønningsland (industriell økonomi), Carl Erik Høy-Petersen (industriell økonomi), Remi Pedersen (teknisk kybernetikk), Hilde Overøie (teleteknikk), Jens Olbergsveen (datateknikk) og Håkon Skramstad (teknisk design).

Her kan du laste ned en Power Point-presentasjon av Adligo-konseptet. (Filformat er pps).

FRA INNSIDA TIL FRAMSIDA

En annen gruppe i landsbyen "Studentliv på nett" foreslår forbedringer og videreutvikling av NTNUs intranett (Innsida). Studentenes nye versjon er døpt "Framsida".

Studentene har tatt utgangspunkt i at det bare er 10 prosent av studentene som bruker Innsida daglig (ca. 2.000 studenter), mens 60-70 prosent av de ansatte er daglige brukere. En spørreundersøkelse blant 40 tilfeldig utvalgte studenter ga noen svar på hvorfor andelen er så lav. I den nye "Framsida" foreslår studentene å innføre flere nye verktøy som skal gjøre det lettere for studentene å organisere studiehverdagen. Det gjelder blant annet e-post på web, kalender, timeplan og tidsplanlegger. Studentenes konsept innebærer også at brukerne selv skal kunne velge om de vil ha informasjonen via intranett, e-post eller mobiltelefon.

"Framsida"-gruppa har bestått av Maiken Mysen Braarud (teknisk design), Kent Dahl (industriell økonomi), Kjetil Helle (industriell økonomi), Per Kristian Holde (telematikk), Sturle Haaland (telematikk), Dagny Nybø (datateknikk), Eivind Magnus Paulsen (geomatikk) og Ole-Kristian Skrøppa (elektronikk og teleteknikk).

HAVBRUK LANGT TIL HAVS MED KULEMERD

En gruppe i landsbyen "Smart havbruk" har utviklet idè til en ny type oppdrettsanlegg som kan plasseres i områder med opptil 200 meters dyp. Blant fordelene med det nye systemet er at oppdretterne unngår plassmangelen og sykdomsproblemene som ofte oppstår i strandsonen.

Samtidig rommer den nye nye merden langt flere fisk enn dagens tradisjonelle merder. Men den største fordelen er kanskje at merden i perioder med for eksempel dårlig vær eller algeinvasjon kan senkes ned i sjøen

Anlegget skal forankres på havbunnen og ved hjelp av en sinnrik "smultring" som kan fylles og tømmes med vann, kan anlegget senkes og heves (Se illustrasjon).

Studentene hadde tatt utgangspunkt i en merd med diameter på 27 meter og funnet ut en slik kule kan romme hele 250 tonn fisk. Da de presenterte løsningen onsdag viste gruppa en animasjon av hvordan TLCK-systemet skal virke (Tension Leg Cage Komplett).

Gruppa bak ideen består av studentene Anders Ytterland (marinteknikk), Tor-Bjørn Idsøe Næss (marinteknikk), Håvard Homberset (bioteknologi), Endre Kvalheim (teknisk geologi) og Svein Søbstad (petroleumsteknologi).

En komplett oversikt over tema for alle de 38 landsbyene finner du her

Av Tone Kvenild og Jan Erik Kaarø
Foto: Magnus Holm, Student-TV.