Antall søkere til lærerutdanningen ved NTNU øker. Nå er det studenter med realfag som ønsker å bli lærere. Hele 30 sivilingeniører ønsker seg til skoleverket.
Kanskje ser det lyst ut for realfagenes framtid i den videregående skolen? I hvert fall er det langt flere realfagstudenter enn før som ønsker å bli lærere.
Program for lærerutdanning (PLU) ved NTNU melder om en hyggelig økning i antall studenter med en sterk teknologisk og naturvitenskapelig bakgrunn til høstens opptak.
Dobbelt så mange søkere med siv.ing.
85 av søkerne har ett eller flere realfag i sin fagkrets (mens det i fjor var 57). Av disse er 30 sivilingeniører (13 i fjor). I tillegg kommer 19 søkere som har hovedfag i realfag, hvorav hele 13 er biologer.
I alt er det 276 studenter som konkurrerer om de 200 studieplassene på lærerutdanningen ved universitetet. I fjor var det til sammen 252 som søkte.
- Dette er dobbelt gledelig. Både det at antall søkere går opp, og at antall studenter med realfag øker, sier en fornøyd leder av PLU, Peter van Marion. I forrige uke presenterte han de hyggelige realfagtallene for statsråd Kristin Clemet. Hun ble overrasket over oppsvinget, men van Marion har ingen enkel forklaring på dreiningen i søkermassen.
Mange kvinner
- Forrige gang PLU opplevde en boom av sivilingeniører var for åtte år siden. Da var det 65 sivilingeniører som søkte på 80 studieplasser. Det var i en konjunkturnedgang, sier van Marion.
Det er en betydelig andel kvinner blant søkerne, og blant dem som har bakgrunn fra realfag eller siv.ing. er halvparten jenter.
Ønsker å bli en god lærer
Margareth Holte (25) ble ferdig utdannet sivilingeniør for halvannet år siden. Hun ønsker heller å jobbe i skoleverket, enn i næringslivet eller industrien. For tiden er hun utplassert ved Katedralskolen i Trondheim og her stortrives hun bak kateteret og blant elevene. Men ofte blir hun minnet på at hun jo egentlig er sivilingeniør. Hvorfor får hun seg ikke en sivilingeniørjobb?
- Jeg fikk lyst til å bli lærer da jeg gikk på siv.ing. Jeg synes det er gøy å lære bort og fortelle historier, sier hun.
I tillegg ble hun tent av det hun syntes var dårlig undervisning i flere av fagene på Gløshaugen. "Det må da kunne gjøres bedre", tenkte hun og bestemte seg for selv å bli en god lærer. Etter skoletid har hun nå begynt å søke jobber, men kan bekrefte at det i Trondheim nå om dagen er svært vanskelig å få seg lærerjobb.
Ingen vordende norsklektorer
Samfunnet kan skyte en hvit pil etter nye norsklektorer det kommende året. For blant årets søkere til PLU er det ingen med nordisk hovedfag.
19 av søkerne har mediefag i kretsen. Mange av disse må nok belage seg på å stille seg på venteliste, for PLU har problemer med å skaffe praksisplasser i skolene. Tyskfaget opplever en oppgang fra 5 til 13 søkere, mens antall studenter med historie i fagkretsen har gått ned fra hele 58 i fjor til 38 i år.
Fra de andre universitetene foreligger ennå ikke tallene for årets opptak til lærerutdanningene.
Tekst og foto: Tore Hugubakken