Professor Gunnar Foss ved Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap er full av lovord om Jon Fosse.

- Fosse er mer berømt i Frankrike enn i Norge, sier professor Foss. - I fjor ble det gjort 130 oppsetninger med stykker av ham. I år regner vi med at antallet passerer hundre, forteller den engasjerte litteraturprofessoren. De fleste av teaterstykkene settes opp på kontinentet. Både i Frankrike og Tyskland er Fosses teaterstykker meget populære blant regissører.

Internasjonalt kjent
- Det er helt spesielt at en norsk dramatiker blir så internasjonalt etterspurt, understreker Foss.

- Men de som kjenner Fosses forfatterskap er ikke overrasket, legger han til. Fosse skriver innenfor en sjanger som betegnes som moderne teater. Han portretterer hverdagsmennesker, og han skriver på en særegen måte med bruk av repetisjoner.

I likhet med flere andre norske forfattere, har også Fosse en fortid som rockemusiker. Han er opptatt av rytme i teksten. - Det tar litt tid å bli vant til Fosses tekster, mener Foss, men lar man seg først fange, kan man som leser lett bli suggerert.

Kjedereaksjon i inspirasjon
- Fosse er inspirert av Samuel Beckett ("Mens vi venter på Godot"), forklarer Foss. Men han er ikke så absurd som Beckett, som ble inspirert av den irske forfatteren James Joyce, som igjen hadde Henrik Ibsen som sin store inspirasjonskilde. Fosses "inspirasjonskjede" går derfor tilbake til Ibsen.

Professor Gunnar Foss er prosjektleder for 'Blikket', et tverrfaglig NTNU-prosjekt som sikter mot å opparbeide en historisk-systematisk kunnskap om forholdet mellom kulturbegrep og kulturpraksiser. Dette prosjektet står som arrangør av en konferanse om Ibsen og Fosse i slutten av mai. "I skriftas lys og teatersalens mørke" heter seminaret som går i Suhm-huset 29-30 mai.

Tekst og foto: Arne Asphjell