Kvalitetsreformen skal ikke få utradere feltarbeidet. Det var de fleste antropologer og hovedfagsstudenter i faget enige om under antropologenes årskonferanse som ble avholdt i Trondheim i helgen.
Det ideelle feltarbeid skal foretas hos et eksotisk folkeslag, på deres eget språk. Det skal strekke seg over minst ett år eller gjerne to, og metoden skal være deltagende observasjon. Med kvalitetsreformen vil det tradisjonelle (og noe myteomspunnede) feltarbeidet bli enda vanskeligere å gjennomføre.
Fra høsten 2003 vil dagens 2,5-årige hovedfag bli erstattet med en mastergrad med 2 års varighet. Hvilke konsekvenser vil dette få for faget? For feltarbeidet som metode? For studenter og veiledere? Bør feltarbeidet droppes på mastergradsnivå?
Deltagende observasjon et must
Det var stor enighet om at feltarbeidet med deltagende observasjon over en viss tid, må være kjernen i faget. Den metoden skiller antropologien fra andre nærliggende fag (sosiologi, psykologi, statsvitenskap), som også bruker kvalitative feltstudier som semistrukturerte intervjuer og fokusgrupper for å innhente kunnskap.
Fra yngre hold ble det påpekt at faget vil miste sin tiltrekning på studentene om mastergraden dropper feltarbeidet.
- En mastergrad uten feltarbeid er ikke interessant. Da kan man heller studere filosofi, sosiologi eller litteraturvitenskap, sa Tord Bakke, ung antropolog utdannet i Bergen.
Antropologer med master ikke "ordentlige"?
Et vesentlig spørsmål i debatten er hvorvidt det er mulig å gjøre et godt feltarbeid innen rammene på en toårig mastergrad. Dette vil innebære at tiden i felten krympes til 5-6 måneder. Og om dette strides de lærde. Førsteamanuensis Harald Beyer Broch fra Universitetet i Oslo var skeptisk til at feltarbeidsperioden krympes ytterligere.
- Da får vi et nytt fag, sa han retorisk og hevdet at det tradisjonelle feltarbeidet blir som et relikt å regne. Professor Jan Brøgger ved NTNU var uenig med Broch i at antropologer med en mastergrad ikke blir "ordentlige" antropologer.
Tilpasning til ny grad
Hvordan skal mastergraden designes for å ivareta antropologiens særegenhet og identitet og samtidig klare å få til en god gjennomstrømning av studentmassen? Mange relativt konkrete forslag kom på bordet.
Jan Brøgger mener det ligger et bedringspotensial hos veilederne ved at de kan bli flinkere til å strukturere opplegget rundt studenters feltarbeid.
Det kunne hovedfagsstudent Siv Hilde Bjørklund Mora bekrefte. Hun gjennomførte for litt siden et feltarbeid på Costa Rica og trengte oppfølging i felten da prosjektet hennes strandet og hun kjapt måtte finne et nytt tema og område å studere. Oppfølging fikk hun ikke, hevdet hun.
Bjørklund Mora og flere andre ser det som en fordel at instituttene har prosjekter eller ideer til prosjekter hvori en eller flere studenter kan gjøre sitt feltarbeid. Tanken om at studenter som har interesse for et spesielt geografisk område eller et antropologisk problemfelt, henvises til det universitet som er best på nettopp dette, ble tatt opp av flere.
Trene på feltarbeid
Førsteamanuensis Solrun Williksen ved NTNU mente at det allerede på bachelor-nivå bør gis feltarbeidstrening slik at studenter for en kort periode får prøve seg og trene i en feltarbeidssituasjon. På denne måten er studentene bedre forberedt til å kunne gjøre et feltarbeid på seks måneder på masternivå.
Et annet forslag er å la studentene begynne sin spesialisering mot et geografisk område på bachelor ved at det gis undervisning i regionalkunnskap.
Flere studenter etterspurte klarere rammer for studiet (tidsfrister, sideantall på oppgaven, hvilke nyere metoder som kan brukes i antropologi) og en tydeliggjøring av hvilke forventninger det ligger til studentene.
Moderne antropologi
Tord Bakke etterlyste større åpenhet rundt hvilke nye metoder og feltteknikker som er stuerene blant antropologene. I hans feltarbeid i bygda Rosendal hvor han studerte en konflikt rundt naturforvaltning, brukte han avisartikler som en metode for å skaffe seg kunnskap rundt problemfeltet. Han mener dette er en godt egnet kilde til kunnskap da den er offentlig, godt formulert og etisk lettere å håndtere enn verbale utsagn kan være. Da han leverte oppgaven til sensur, var han usikker på om han fikk den godkjent på grunn av at han hadde brukt tekst som kilde.
Førsteamanuensis Tord Larsen ved NTNU mener det er et framskritt at det går an å anvende det antropologiske blikket på nye måter, for eksempel på tekst.
Anvendt antropologi og metodiske krav
Tema for konferansen i år var Feltarbeidet i et nytt århundre. I tillegg til den nye gradsstrukturen og feltarbeidsplass, ble de metodiske kravene for antropologer utenfor akademia, debattert.
Sosialantropologisk institutt ved NTNU var vertskap for konferansen.
Av Nina E. Tveter