Filmen er en del av Praktisk teoretisk hovedfag i filmvitenskap ved Høgskolen i Lillehammer og NTNU. Den første offentlige framvisningen skjer under kulturuka i Levanger 4. og 5. juni.

5.000 fanger
I filmen forteller tidligere norske og utenlandske fanger om sine opplevelser i tysk fangenskap under andre verdenskrig. Hovedfokus ligger på leiren SS Strafgefangenenlager Falstad i Levanger kommune der over 5.000 norske og utenlandske fanger satt som fanger under krigen.

- Historien om Falstad har i mange år ligget i skyggen av historier om blant annet Grini. Dette til tross for at mange i ettertid har karakterisert leiren som en av de mest brutale av de tyske leirene i Norge under krigen. Omkring 250 norske og utenlandske fanger ble henrettet i Falstadskogen som var leirens rettersted, forteller Frida.

Rømte fra dødscelle
Frida har møtt sju norske fanger, blant dem én kvinne, som hun lar fortelle om opplevelser fra leiren. Hun har også intervjuet den eneste gjenlevende av de mange jugoslaviske fangene som satt i leiren, serberen Petar Krasulja.

Han forteller sin historie fra han i 1942 ble sendt fra Jugoslavia til Norge for å være en av 30 000 jugoslaviske og russiske fanger som skulle være med å realisere Hitlers plan om Polareizenbahn i Nord Norge - vei og jernbanebygging i nord.

Han blir sendt til Falstad og plassert i dødscelle. For jugoslaviske fanger var Falstad å betrakte som en dødsleir. Petar unngår henrettelse i Falstadskogen ved å flykte til Sverige.

- Jeg belyser også min egen generasjons uvitenhet om det som skjedde under krigen. Vi fikk høre om Grini og Gutta på Skauen, men ingen fortalte oss at det faktisk også skjedde her, - like ved der vi selv vokste opp.

Film som historieformidling
I den teoretiske delen av hovedfaget har Krüger sett nærmere på den historiske dokumentarfilmen som genre og de utfordringer som ligger innefor denne type historieformidling. Da med hovedfokus på hvordan historien om andre verdenskrig er fremstilt gjennom TV og film både nasjonalt og internasjonalt.

- TV og film er i dag de viktigste formidlingskanaler for historisk kunnskap, men har likevel hatt lav vitenskapelig status. Dette knytter seg sterkt til den formen som tradisjonelt har dominert genren, der en allvitende usynlig forteller gir uttrykk for at det som presenteres er "sannheten".

Ærlig fremstilling
Det som karakteriserer mange historiske filmer i dag er at fortelleren og mediet synliggjøres. I "SS Strafgefangenenlager Falstad" synliggjøres Krüger som forteller av denne historien, som representant for en generasjon som ikke har noen forutsetninger til å forstå det som skjedde.

Synliggjøring av filmens "stemme" regnes som en mer ærlig fremstilling, og slik knyttes filmen tettere opp imot det samfunn og den tid vi lever i nå Professor Bjørn Sørenssen ved Institutt for kunst- og medievitenskap har vært veileder for prosjektet.

Av Synnøve Ressem