Regjeringen har satt seg som mål at det i løpet av de nærmeste årene skal utdannes 1100 doktorander årlig i Norge. Dette innebærer en økning på 60 prosent i forhold til i dag.
Dette fremgår av en opptrappingsplan for doktor-stipendiat-stillinger fram til 2007. Hvis planen følges opp vil det medføre en økning på 1600 doktorstipendiat-stillinger over fem år. Dette vil bety at hele universitets- og høgskolesektoren etterhvert vil få omkring 5000 stipendiat-stillinger.
Vil sikre rekrutteringen
Hvis det utdannes 1100 doktorander årlig vil Norge komme opp på et nivå som kan sammenlignes med våre naboland. Regjeringen mener at dette vil sikre rekrutteringen til ledige stillinger ved universitetene og samtidig tilføre næringslivet flere forskere. Regjeringen ønsker seg langt flere forskere med doktorgrad i næringslivet. For å få til økt nyskaping trenges forskere blant beslutningstakere i hele prosessen, fra idéer til nye produkter og tjenester.
Sterkere faglig ledelse
Flere doktorgradsstipendiater og en styrking av forskningsvilkårene, er de to sentrale forslagene i stortingsmeldingen om rekruttering til undervisnings- og forskerstillinger i universitets- og høgskolesektoren som regjeringen la fram fredag.
I stortingsmeldingen presenterer Regjeringen flere kursendringer for forsknings- og personalpolitikken. Endringene krever at universitetenes ledelse i større grad fokuserer på strategisk utvikling av sine forskningsmiljøer. Institusjonene må i langt større grad tilgodese forskningsvilkår i disponeringen av sine budsjetter. Denne kursendringen vil også kreve at institusjonene legger til rette for sterkere faglig ledelse.
Hovedpunktene i stortingsmeldingen er:
Styrking av forskningsvilkårene og kvalitetsheving skal prioriteres fremfor personalutvidelser i forskningsopptrappingen til OECD-nivå.
Det skal opprettes 1600 nye doktor-stipendiat-stillinger innen 2007, og det skal utdannes 1100 doktorander årlig.
Gjennomstrømning og fullføringsgrad i forskerutdanningen skal bedres, og institusjonenes resultater skal legges til grunn for tildelinger av nye doktor-stipendiat-stillinger.
De fleste faglige stillingene ved universiteter og høgskoler skal som tidligere være kombinerte forsknings- og undervisningsstillinger.
Institusjonene må i større grad utnytte bredden i stillingssystemet og fleksibiliteten i avtaleverket.
Det faglige lederansvaret skal styrkes, og faglig leder skal legge til rette for gode fag-miljøer og sørge for at hele tidsressursen blant det faglige personalet blir utnyttet.
Institusjonene skal bli mer dristige i bruken av virkemidler for å rekruttere og beholde de dyktigste medarbeiderne selv om dette vil føre til mer forskjellsbehandling enn det er tradisjon for i sektoren.
Høgskolene skal satse på kompetanseheving av personalet ved profesjonsutdanningene, og tilknytningen til yrkesfeltet skal styrkes.
Kvinneandelen blant professorene skal økes ved at institusjonene tar ansvar for kompetanseutvikling av sitt faglige personale og legger bedre til rette for sammenhengende tid til forskning.
Doktorstipendiater skal få rett til forlenget åremålstilsetting ved svangerskapspermisjon og andre lov- og avtalefestede permisjoner.
Institusjonene skal legge til rette for internasjonal rekruttering av faglig personale, f.eks. ved å utvide internasjonalt forskningssamarbeid og studentutvekslingsavtaler til også å gjelde avtaler om faglig personale.
