Tidligere i år mottok Oslo-biskop Gunnar Stålsett Toleranseprisen 2001 av Stortingets presselosje og biskopens tema for årets festtale var nettopp "Toleranse i dag".

- Utdanning medisin mot intoleranse
- Toleranse, ikke sikkerhet, er vår tids viktigste europeiske tema, slo biskopen fast i sin tale og påpekte at dette temaet så absolutt hører hjemme i den intellektuelle og akademiske debatten. Utdanning som universitetene gir er en viktig medisin mot intoleranse, sa Stålsett.

Men toleranse i seg selv er ikke nok. Akademikeres og intellektuelles engasjement i den pågående debatten om internasjonal terrorisme, og i konflikten i Midt-Østen, har vist at toleranse må være forbundet med konkret solidaritet, påpekte årets festtaler.

Trenger påminnelse
Stålsett trakk også historiske linjer til rett og urett innen akademia.

- Ironisk nok var "Grunnlovens far", Christian Magnus Falsen, en av de fremste motstandere av toleranse. Så skulle det ta nesten 40 år før uretten mot jødene ble rettet opp i Grunnloven, ikke minst takket være dikterpresten Henrik Wergeland.

- Det tok mer enn 150 år før uretten mot jesuittene ble fjernet, og både akademia og kirken forholdt seg temmelig passive. Da kan det være en trøst å minnes at i kampen mot nazismen utgjorde universitet og kirke en bred felles front på grunnlag av vår kristne og humanistiske arv. Det er denne arv vi må føre videre i møte med alle former for krenkelser av menneskeverd i dagens samfunn, understreket Stålsett.

Må være selvkritisk
Festtaleren mente at akademia i tillegg til å være kritisk overfor andre, også må være selvkritisk.

- Universitetet bygger på en humanistisk tradisjon som er av samme ånd som det kristne menneskesyn. Kirken - og alle religioner - trenger det kritiske blikk fra akademiet som spør om hvordan menneskeverdet praktiseres.

- Akademiet selv kan trenge en påminnelse om et bredere verdilandskap og en himmel over menneskenes liv. Vårt felles engasjement for grunnleggende verdier som rettferdighet og frihet, innebærer intoleranse mot intoleranse, og allianser for rettferdighet, sa biskopen videre.

HER KAN DU LESE HELE TALEN TIL OSLO-BISKOPEN.

Veivalg neste år
?Hvem er vi?? var den eksistensielle tanken som rektor Eivind Hiis Hauge introduserte i sin åpningstale under årets festmøte. Hiis Hauge spant sin tale rundt tre temaer som vil få betydning for forskningen, utdanningen og organisasjonen NTNU, nemlig: Den internasjonale evalueringen av Norges forskningsråd, arbeidet med kvalitetsreformen og spørsmålet om universitetenes tilknytningsform til staten.

- Neste år må vi da ta beslutningen om vi ønsker særlovselskapets friere stilling, på godt og vondt. Er vi beredt til å følge opp vår tidligere holdning? Vil vi som særlovselskap styrke våre muligheter for å videreutvikle våre sterke sider, som breddeuniversitet med en tydelig hovedprofil? Det blir veivalget vi må ta, sa Hiis Hauge.

HER KAN DU LESE HELE TALEN TIL REKTOR.

OG HER FINNER DU PROREKTOR JULIE FEILBERGs TALE TIL DE NYE DOKTORANDENE.

Tekst og foto:Tore Hugubakken