- Vi må holde deg under oppsikt, fikk professor Sturla Eik-Nes høre av sine kolleger. Eik-Nes leder Nasjonalt senter for fostermedisin og er kjent som en sterk talsmann for moderne diagnoseverktøy som kan gi gravide kvinner svar på detaljer om fosteret de bærer på.

I grenseland?
Har teknologien kommet så langt at vi er havnet i et etisk grenseland når det gjelder å sorterte ut uønskede fostre, var et sentralt spørsmål i denne debatten.

Alle gravide kvinner er opptatt av at barnet de bærer skal være velskapt, og 98 prosent av norske kvinner benytter seg av ultralydundersøkelse for å få svar på nettopp dette. Men hvor alvorlige defekter kan et foster ha før man bør tillate abort? Svaret er ikke enkelt, og medisinerne fikk hjelp til analysen av stipendiat Berge Solberg ved filosofisk institutt.

Maksimalisere lykken
- Det er vanskelig å tenke seg et liv som ikke er verdt å leve, sa Solberg. Han påpekte også at det for enkelte kvinner er av stor verdi å få bære frem et misdannet barn. - Er det i samfunnets interesse at misdannede fostre aborteres, og at vi på denne måten maksimaliserer lykken i verden? spurte Solberg.

I følge Solberg er dagens abortdebatt - om selektiv abort - en helt annen debatt enn den vi hadde om selvbestemt abort i syttiåra. Dagens debatt er en toleransedebatt - vi vil ha barn, men en bestemt type barn. - Rutinemessig ultralydundersøkelse har et positivt etos (moralholdning) i dag, sa Solberg videre, men han mener det blir en utfordring å beholde dette etos hvis den teknologiske utvikling går videre og det skapes et press mot stadig hyppigere, tidlige undersøkelser av fosteret.

- Debatten bærer preg av sortering og alvorlighetsgraden av feil på fostre - fra de dødelige misdannelser til de trivielle, mente Solberg.

- Alle kvinner er engstelige for om barnet er velskapt, og ultralyd demper denne angsten, hevdet Sturla Eik-Nes.

Velsignelse eller forbannelse?
- Vi lar oss blende av moderne teknologi, og Eik-Nes er et eksempel på det, ble det hevdet i debatten.

Og det var i denne del av debatten at Eik-Nes forsvarte seg med at han ikke er så ufyselig som han kan gi inntrykk av, og at de har sosionomer i teamet ved senteret for bl.a. å informere om stønadsordninger til foreldre med funksjonshemmede barn. Stønadstiltak redder liv, mente Eik-Nes, som presiserte at de alltid lar tvilen komme fosteret til gode.

Usikkerhetens landskap
Et problem som kompliserer debatten er nemlig hvor sikker fosterdiagnosen er. En av deltagerne i debatten sa at hun var glad for at hun ved ultralydundersøkelse ikke fikk vite at hennes barn var hjerneskadet, og at hun bar fram den deilige åtteåringen hun har i dag.

- Både doktor og kvinne sitter fast i usikkerhetens landskap, sa professor Rigmor Austgulen, og debatten ble fokusert på om det er de falske positive diagnoser (friskt foster, falsk alarm) eller de falske negative (uoppdaget misdannelse) diagnoser som er problemet. Førstnevnte gir legene størst bekymring - dilemmaet er hvordan man kan gavne de få uten å skade de mange.

Medisinske dilemma
Fostervannsprøver gir sikrere grunnlag for diagnose, men dette er også forbundet med et medisinsk dilemma. En av hundre stikk for å ta fostervannsprøver fører nemlig til ufrivillig abort, hvilket vil si at mange friske fostre blir abortert.

- Miniseminaret "Ultralyd/fosterdiagnostikk - medisinske muligheter og etiske utfordringer" var det første i en serie med NTNUs satsingsområder som tema. Til tross for det fantastiske sommerværet samlet seminaret fullt hus mellom fire og seks på torsdag ettermiddag.

Tekst og foto: Arne Asphjell