I siste halvdel av åttitallet valgte de to marinstudentene Asgeir Sørensen og Thor Inge Fossen å bake inn elektrofaget teknisk kybernetikk i sin fagkrets. I dag er de begge professorer ved NTNU; Fossen ved Institutt for teknisk kybernetikk og Sørensen ved Institutt for marin teknikk på Tyholt.

Sammen har de utviklet en ny studieretning, marin kybernetikk. De første 41 sivilingeniør-kandidatene med denne spesialutdanningen var ferdige i vår, og alle har fått jobb. Hvilket betyr at dette er en spesialisering som etterspørres av industrien.

Pionerer i marin kybernetikk
Mulighetene til å få en interessant jobb var også Sørensens motivasjon for å gå i denne retningen allerede mens han var student. Dette var nytt og uprøvd den gangen, og Fossen og Sørensen ble pionerer på feltet.

- Vi ble inspirert av professor Jens G. Balchen, sier Sørensen.

- Han sa at det "er i koblingen mellom de etablerte fagområdene at det skjer". Det er med basis i egen erfaring og karriere at Sørensen understreker viktigheten av å ta vare på de ideene som gror fram i studentmiljøet. - Lag ditt eget professorat, sier han spøkefullt.

Headhuntet til professorat
Sørensen ble headhuntet fra privat industri (ABB) for å bli med på oppbyggingen av det nye fagområdet sammen med Fossen. Nå er som nevnt det første kullet med ?marinkybernetikere? uteksaminert, og i dag (onsdag) åpnes et nytt spesiallaboratorium for marin kybernetikk på Tyholt.

Det nye laboratoriet er etablert i et tidligere lagerlokale for skipsmodeller, og ligger ved siden av den lange slepetanken på Tyholt. Denne er kortere, 40 x 6,5 meter, men mer av avansert enn den 260 meter lange slepetanken fra 1939 i naborommet.

Slepevogna i den nye tanken kan opereres med en verktøymaskins presisjon, og modellene som testets ut kan i tillegg til slep i lengderetning beveges sideveis, roteres og beveges opp og ned.

Lab for studentforsøk
Dette er et NTNU-laboratorium, som spesielt skal ivareta studentenes behov for eksperimentering med modeller. Studenter har hatt problemer med å slippe til i de andre marine laboratoriene på grunn av hemmeligstemplet oppdragsforskning i Sintef-regi. Men det vil også være aktuelt å få utført forsøk på oppdrag fra industrien i regi av Marintek i det nye laboratoriet så fremt det er kapasitet ledig.

Av de 11 millionene laboratoriet koster, er omlag 7.3 millioner hentet inn som støtte fra Anders Jahres fond, Norges rederiforbund, Norsk Hydro, Statoil, Det norske Veritas, Marintek og Norges forskningsråd.

Tekst og foto: Arne Asphjell