Det er noen av funnene som post doc Eirin Ryeng la fram under konferansen "Tverrfaglighet ved NTNU - veien videre" tirsdag. Konferansen presenterte status i programmet for tverrfaglig forskning per i dag.

Ond sirkel
Går Lisa fremdeles til skolen, eller kjører hun bil? På hvilken måte påvirker dagens bilbaserte samfunn barns motorikk? Dette er et par av spørsmålene man stillte seg i prosjektet "Frihet, restriksjoner og livskvalitet for barn og unge."

- Foreldre kommer fort inn i en ond sirkel - når mange kjører til skolen, blir skoleveien trafikkfarlig, og enda flere kjører. Dette er hva man tror. Det er ikke sikkert det stemmer fullt og helt med virkeligheten, sa Ryeng.

To av ti kjører
Andel barn til fots og sykkel sank fra 46 til 41 prosent i perioden 1992 til 1998. Videre ble klart flere barn fulgt til skolen, mest per bil, men også til fots.

- Men faktum er at åtte av ni- og tiåringer går eller sykler til skolen. Det tyder på at situasjonen ikke er så ille som man kunne frykte, sa Ryeng.

Hvem bestemmer om der skal kjøres eller gåes? Både barn og voksne i Ryengs undersøkelse, som bestod av 214 personer, var skjønt enige om at mødrene bestemmer mer enn fedrene nr det gjelder transport til skolen. Noe overraskende viste det seg at flere gutter en jenter ble kjørt.

- Spørsmålet er om vi he ser guttene som tviner mora si rundt lillefingeren, spurte Ryeng. Til gjenkjennende latter fra salen.

Dårlig motorikk
Når det gjelder barn som ikke driver med idrett, fant man at de barna som gikk til skolen de første årene, har bedre motorikk enn de som blir kjørt. Med andre ord har barn som ikke driver noen form for sport og som blir kjørt til skolen, dårligst utgangspunkt når det gjelder motorisk utvikling.

- Det vi ikke vet, er hva som er årsak og hva som er virkning her, sier Eirin Ryng. - Er dårlig motorikk årsak til restriksjoner?

Generelt har gutter dårligere motorikk enn jenter. Samtidig som guttere oftere blir kjørt er de også sterkt overrepresentert i ulykkesstatistikkene.

- Disse funnene, stilt sammen, bør gi grunn til ettertanke, sa Eirin Ryeng.

Av Tore Oksholen