- Det er bare å fastslå at i Norge har politikerne store ambisjoner, men følger dem ikke opp, sier administrerende direktør Roar Arntzen i Sintef til Dagens næringsliv.

Norge langt under OECD-nivå
Våren 2000 vedtok Stortinget å øke forskningsinnsatsen i Norge til gjennomsnittlig OECD-nivå innen 2005. Det målet ser ut til å gli stadig lenger unna. I 1999 brukte OECD-landene i gjennomsnitt 2,2 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP) på forskning og utvikling. Norge lå langt under på 1,7 prosent.

Nye prognoser for 2001 viser at Norge sakker enda mer etter, til mellom 1,6 og 1,5 prosent av BNP.

Bekymret statsråd
- Jeg er bekymret. Det viktigste er å få økt innsats i næringslivet. Vi har satt i gang endel tiltak, men er på kontinuerlig leting etter flere, sier utdannings- og forskningsminster Kristin Clemet.

Årsaken til nedgangen er dels at BNP har økt sterkt som følge av høyere oljeinntekter.

- Samtidig ser realveksten i forskningsinnsatsen ut til å bli svak, under én prosent fra 1999 til 2001. Den svake realveksten kan ikke bortforklares med den sterke økningen i BNP, sier Ole Wiig som er forsker ved Norsk institutt for forskning og utdanning (NIFU).

- Ingen unnskyldning
- Sterk vekst i BNP som følge av høye oljeinntekter er ikke noen god unnskyldning for at forskningsandelen av BNP synker. De økte oljeinntekten, burde brukes til å ta et krafttak for å stimulere næringsrettet forskning som har sakket akterut de siste årene, sier Bjørn Grandal, styreleder for Forskningsinstituttenes fellesforum.

- Norge kan ikke satse mindre enn konkurrentene og samtidig vente å nå målet om å styrke og utvikle et konkurransedyktig næringsliv, sier Grandal til avisa.