Sammen med professor Anders Johnsson ved samme institutt har Oftedal hatt som oppdrag fra Teknologirådet å lage en statusrapport om temaet mobiltelefoner og helseskader. Hva vet vi, og hva gjør vi videre?

Antall mobiltelefoner i Norge har steget betydelig de siste årene, fra to hundre tusen i 1990 til nesten fire millioner i dag. Samtidig rapporterer avisene om helserisiko ved bruk av mobiltelefon. Hvilke typer helseskader er det snakk om, og hvor alvorlige er de?

Oppvarming
Forskerne har vært mest opptatt av oppvarming av hjerneceller. Dette er samme prosess som skjer i en mikrobølgeovn: Vannmolekylene settes i vibrasjon og maten blir varm.

Men det er ingen fare for at hjernen blir "kokt" som følge av snakking i mobiltelefonen.

Foreløpig fins det ikke vitenskapelig grunnlag for å si at mobilbruk er helseskadelig. For eksempel gir lett feber eller en joggetur større oppvarming av hjernen enn mobilbruk. Teknologirådet foreslår likevel en føre-var holdning og anbefaler mer forskning på området, spesielt tatt i betraktning de mange unge brukerne i Norge.

Mange opplever imidlertid helseproblemer i forbindelse med mobiltelefoni. I en stor norsk-svensk undersøkelse som Oftedal ledet, ble 12.000 brukere spurt om hvordan de brukte mobilen i jobben. Det viste seg at 22 prosent av de norske og 7-8 prosent av de svenske oppga at de hadde mobilrelaterte helseplager. Dette dreier seg om hodepine, problemer med konsentrasjonen og varmefølelse.

Oftedal sier den reelle forskjellen mellom svensker og nordmenn sannsynligvis ikke er så stor, men at de norske deltakerne i undersøkelsen av ulike grunner hadde lavere terskel for å markere forskjellige tilstander som "helseplager."

Kreft
Av epidemiologiske undersøkelser på mulige sammenhenger mellom mobiltelefoni og kreft, har man så langt ikke kunnet påvise slik forbindelse.

Neste generasjons mobiltelefoner - basert på såkalt UMTS - vil gi lavere elektromagnetisk stråling.

Grenseverdier som oppgis for skadelig stråling gir beskyttelse - men ikke mot eventuelle ukjente virkninger. Det kan ikke formuleres grenseverdier for ukjente effekter av lavfrekvent stråling, presiserer rapporten. Spesielt gjelder det barn, som man antar er mer utsatt enn voksne for mulige skadevirkninger.

Av Tore Oksholen