Dette er hovedtrekkene i det sentrale oppgjøret. De fleste stipendiatene (kode 1017) får fra tre til seks ekstra lønnstrinn når de etter 1. august blir flyttet fra lønnsramme 22 til lønnsramme 20.

Også direkte innplasserte stipendiater (kode 1378) og post doktorer får minst to nye lønnstrinn. Post doktorene starter fra 1. august i lønnstrinn 50.

- Ennå ikke konkurransedyktig
- Rekruttering er norsk forsknings største utfordring, og økt lønn til forskerrekruttene var derfor en av Forskerforbundets hovedprioriteter i oppgjøret. Derfor er det gledelig at vi fikk gjennomslag for kravet - selv om det fremdeles er et stykke å gå før lønna er høy nok til å konkurrere mot lønningene de unge forskertalentene kan få i privat sektor, sier Forskerforbundets leder Kolbjørn Hagen.

Ett trinn til professorene
Alle professorene får ett lønnstrinn ekstra. For toppstillingenes vedkommende får alle forskere i kategori 1183 og forskningssjefer to lønnstrinn.

Alle høgskoledosenter, førsteamanuenser, førstelektorer og førstebibliotekarer har fått ett lønnstrinn. Derimot har de tilsvarende stillingene på forskningsinstituttene bare fått et tillegg i bunn. Forsker 1109 har fått ett trinn fra 52 til 53 og forsker 1110 to trinn fra 54 til 56.

Amanuenser, høgskolelektorer, forsker 1108 og meteorologene i lønnsramme 25, får 1 - 5 ekstra lønnstrinn, selv om verken bunn eller topp i rammen er endret. Toppen av ansiennitetsstigen nås nå etter 20 år, mot tidligere etter 28 år.

Andre stillinger
Også biblioteks- og administrativt ansatte har fått uttelling ved oppgjøret. Alle avdelings- og hovedbibliotekarer har fått ett trinn, og mange bibliotekarer i kode 1410 har fått fra to til tre lønnstrinn. Alle førstekonsulentene fikk ett trinn, og flere av de administrative lederstillingene har fått ett eller to trinn.

Stor lokal pott
Til høsten følger lokale lønnsforhandlinger. En rekordstor pott er satt av til dette i år.

I hovedoppgjøret 2002 ble det generelle tillegget fastsatt til 7500 kroner på alle lønnstrinn til og med lønnstrinn 30, samt et prosentvis tillegg på 3,1 prosent fra og med lønnstrinn 31, til og med trinn 70.

Samtidig ble 1.5 prosent av lønnsmassen avsatt til sentrale justeringsforhandlinger, med virkningstidspunkt 1. august. Disse er nå avsluttet. Det ble videre satt av to prosent til lokale forhandlinger, med virkningstidspunkt 1. september 2002.

Føringene for justeringsoppgjøret var at hensynet til utdanningsgrupper, grupper med særskilt svak lønnsutvikling og lavtlønte skulle prioriteres.

Av Tore Oksholen