MENINGER:
 LESERBREV:
  Brynjulf Owren: Tidskrifter og papirforbruk
  Ivar A. Bjørgen: Retten til arbeid. Tanker omkring Brevik-saken
  Rigmor Austgulen: Morsmelk – over og ut?
  Soilikki Vettenranta: JULEGAVE MED BISMAK
  Odd W. Andersen: Smelting i Antarktis
  Berit Kjeldstad og Mads Nygård: ”Mens vi venter på NTNU”
  Allan Krill: For mappa mi
  Greta Aune Jotun: Jøder og arabere, hvem okkuperer hva?
  Bjørn K Alsberg: Å koke suppe på en spiker
  Bjørnar T Kvernevik: Svar: Læresteder i klemme
 

  NYHETSKLIPP
  Stempling: Tromsø innfører ikke
  Sett denne ørnen før?
  Fant jernalderens “missing link”
  130 universitetsansatte kan miste jobben
  Nytt forskningssenter for stamceller
  Skriver Svalbardbok
  Ny mastergrad i bærekraftig arkitektur
  To nye erstatningssaker
  Jerusalem Post: Boikottforslag vekker internasjonal fordømmelse
 

  BILDESERIER
  Immatrikuleringen 2009
  Festmøtet 2009
  Kreator 09
  Bildesymfoni
  Finanskrisen i pepperdeig
  Rocke-Pelle, Rocke-Olsen, swingskjørt og kvinnelige forelesere
  Badekarpadling 2008
  Karrieredagen 2008: Mett på twist
  Immatrikulering 2008
  Shell Eco-Marathon
  Se alle bildeseriene

 REDAKSJONEN:
Tips oss på:
tips@universitetsavisa.no

Ansvarlig redaktør:
Tore Oksholen

Kildehenvisning må benyttes ved kopiering av alt innhold fra dette nettstedet.
Avisas retningslinjer og redaksjon

 

Lønnsoppgjøret: Stipendiatene får mest (28.6.02)

Doktorgradsstipendiatene kommer ut som vinnerne blant universitetsansatte etter årets sentrale justeringsoppgjør. Og fremdeles gjenstår lokale forhandlinger.

  • Stipendiater: 3 - 6 ekstra lønnstrinn.
  • Professorer og førsteamanuenser: 1 lønnstrinn.
  • Amanuenser og høgskolelektorer: 1 - 5 lønnstrinn.
  • En del administrative mellomledere: 1 - 2 lønnstrinn.
  • Førstekonsulenter: 1 lønnstrinn.
  • Avdelings- og hovedbibliotekarer: 1 lønnstrinn.
  • En del andre bibliotekarer: 2 - 3 lønnstrinn.

    Dette er hovedtrekkene i det sentrale oppgjøret. De fleste stipendiatene (kode 1017) får fra tre til seks ekstra lønnstrinn når de etter 1. august blir flyttet fra lønnsramme 22 til lønnsramme 20.

    Også direkte innplasserte stipendiater (kode 1378) og post doktorer får minst to nye lønnstrinn. Post doktorene starter fra 1. august i lønnstrinn 50.

    - Ennå ikke konkurransedyktig
    - Rekruttering er norsk forsknings største utfordring, og økt lønn til forskerrekruttene var derfor en av Forskerforbundets hovedprioriteter i oppgjøret. Derfor er det gledelig at vi fikk gjennomslag for kravet - selv om det fremdeles er et stykke å gå før lønna er høy nok til å konkurrere mot lønningene de unge forskertalentene kan få i privat sektor, sier Forskerforbundets leder Kolbjørn Hagen.

    Ett trinn til professorene
    Alle professorene får ett lønnstrinn ekstra. For toppstillingenes vedkommende får alle forskere i kategori 1183 og forskningssjefer to lønnstrinn.

    Alle høgskoledosenter, førsteamanuenser, førstelektorer og førstebibliotekarer har fått ett lønnstrinn. Derimot har de tilsvarende stillingene på forskningsinstituttene bare fått et tillegg i bunn. Forsker 1109 har fått ett trinn fra 52 til 53 og forsker 1110 to trinn fra 54 til 56.

    Amanuenser, høgskolelektorer, forsker 1108 og meteorologene i lønnsramme 25, får 1 - 5 ekstra lønnstrinn, selv om verken bunn eller topp i rammen er endret. Toppen av ansiennitetsstigen nås nå etter 20 år, mot tidligere etter 28 år.

    Andre stillinger
    Også biblioteks- og administrativt ansatte har fått uttelling ved oppgjøret. Alle avdelings- og hovedbibliotekarer har fått ett trinn, og mange bibliotekarer i kode 1410 har fått fra to til tre lønnstrinn. Alle førstekonsulentene fikk ett trinn, og flere av de administrative lederstillingene har fått ett eller to trinn.

    Stor lokal pott
    Til høsten følger lokale lønnsforhandlinger. En rekordstor pott er satt av til dette i år.

    I hovedoppgjøret 2002 ble det generelle tillegget fastsatt til 7500 kroner på alle lønnstrinn til og med lønnstrinn 30, samt et prosentvis tillegg på 3,1 prosent fra og med lønnstrinn 31, til og med trinn 70.

    Samtidig ble 1.5 prosent av lønnsmassen avsatt til sentrale justeringsforhandlinger, med virkningstidspunkt 1. august. Disse er nå avsluttet. Det ble videre satt av to prosent til lokale forhandlinger, med virkningstidspunkt 1. september 2002.

    Føringene for justeringsoppgjøret var at hensynet til utdanningsgrupper, grupper med særskilt svak lønnsutvikling og lavtlønte skulle prioriteres.

    Av Tore Oksholen


    Mer utfyllende informasjon om lønnsoppgjøret finnes blant annet på hjemmesidene til Norsk tjenestemannslag. Se dokumentet "Gjennomgående lønnsplaner".
  •