12 juli skal en ny container sendes av gårde. Varmt yttertøy og varmedresser i herrestørrelser står aller øverst på ønskelista.

- Men folket i Barentzburg mangler det aller meste, og containeren fylles opp med det jeg kan få tak i, sier Elin.

- Alt fra synåler og sytråd til elektriske kokeplater, hybelkomfyrer, leker og papir er kjærkomment. Klær, sko og tørrmat likeså. Denne gangen har jeg vært så heldig å få tak i brukt tannlegekontorutstyr, som også blir med i lasten.

Familiebånd
Elin besøkte Barentsburg første gang 16. mai 2000 som nysgjerrig turist. Hun hadde ikke vært på Svalbard før, men både besteforeldre og mora hadde sterk tilknytning til utposten. Barentsburg ble drevet av et nederlandsk selskap før russerne overtok i 1923, og bestefaren til Elin jobbet der som gruveelektriker.

Samarbeid
Besøket gjorde så sterkt inntrykk at det ble en ny tur på Elin etter et par måneder. Senere har det blitt uttallige besøk, og stadig sterkere vennskapsbånd både til folk i Barentsburg og Longyearbyen. Hun samarbeider blant annet nært med oldermannen i Longyearbyen kokkelaug, Gustav Halsvik, som har bodd på Svalbard i 20 år, snakker russisk og kjenner de lokale forholdene meget godt.

- Med stort og smått bor det til sammen ca 1.000 russere i Barentsburg. Etter Sovjets fall er levekårene blitt drastisk redusert. De spiser dårlig, har for lite og for dårlige klær og har i det hele tatt svært lite å hjelpe seg med, sier Elin, som gjerne vil fortsette å gi fra vår overflod.

Tekst og foto: Synnøve Ressem