Totalt ble det i fjor gjennomført 224 etter- og videreutdanningskurs (EVU-kurs) ved NTNU. Det samlede deltakerantallet var 5011. Tallene er noe lavere enn foregående år, hvor det var 5136 deltakere og 249 kurs. Kronåret for etter- og videreutdanning ved NTNU de siste fem årene, var i 1999. Til sammenligning var det her hele 6404 deltakere som spredte seg på 233 kurs.

Tallene svinger
- Det er ingen dramatikk i nedgangen, sier seksjonssjef Jan Tore Gjendem ved NTNU Videre, som administrerer etter- og videreutdanningen ved NTNU. Gjendem forklarer at kurstilbudene er konjunkturavhengig.

I årsrapporten for etter- og videreutdanning ved NTNU i 2001 forklares den svake nedgangen dessuten med en administrativ omorganisering av virksomheten og endringer i type tilbud. Gjendem utdyper det med at de ansatte har fått en bedre organisering enn tidligere. Dette vil få effekt for jobben med å utvikle og markedsføre kursene. - Neste år vil nok tallene være som i år. Men om et halvannet års tid forventer jeg større effekt av vårt arbeid, sier Gjendem. Seksjonssjefen påpeker at utvikling av store kurs, som for eksempel mastergrader, ikke vil øke det formelle studenttallet. Men i omsetning er det like bra som et lite kurs med mange studenter.

Lærere i kø
Det ble tilbudt færre kurs i teknologifag, ledelse og medisin i fjor sammenlignet med tidligere år. Men for lærere er det fortsatt attraktivt å få påfyll fra NTNU.

De siste årene har hovedfokus på nye tilbud fra NTNU vært rettet mot bruk av IKT i ulike undervisningsfag. VG skrev i går at tusenvis av lærere står i kø for å sette seg på skolebenken. Særlig opplever Høgskolen i Agder et massivt trøkk fra lærere som ønsker friskere IKT-kunnskaper. Også NTNU kan skrive under på den store interessen fra lærere. Foruten IKT-interessen var konferansen ”Den kulturelle nistepakken og skolesekken” ett av de hotteste tilbudene for lærerne i fjor. 90 deltakere lærte her mer om forståelse av behovet for kunst og kulturaktiviteter i skolen.

De største leverandørene av EVU-kurs blant fakultetene er SVT-fakultetet og det tidligere Fakultet for Maskinteknikk.

Av Tore Hugubakken