– Jeg hadde bestemt meg for to ting: Jeg ville studere hukommelse innenfor nevropsykologi, og jeg ville studere i Skandinavia, forteller Paulo Girão fra Portugal.

Paulo, med en grad i biokjemi fra Portugal, fikk litt av en overraskelse da han på sin aller første dag i Norge åpnet avisene og fikk se bilder av fagmiljøet han blir tilknyttet. – Der var det bilde av Edvard Moser i forbindelse med utvelgelsen til Senter for fremragende forskning, og da forsto jeg at jeg hadde gjort et genialt valg.

Mer snø!
Østerrikske Barbara Marschoun er i Norge for å gjøre ferdig sin grad i petroleumsteknologi. Hun har vært her ett år allerede, og er derfor plassert i gruppe sju for studenter som har erfaring med norsk fra før.

– Jeg er i Norge først og fremst på grunn av snøen. Klart vi har snø i Østerrike, men her er det mer av den, ler hun og forteller om hvor glad hun er i å gå på ski.

– Dessuten trives jeg i Norge. Jeg kunne sikkert blitt ferdig med graden min tidligere, men jeg vil gjerne studere i Trondheim litt til.

Norsk både ute og hjemme
Fernando Javier Perez-Fernandez venter på å få godkjent sin grad i hydraulikk fra Cuba. – Det er visst ikke noe problem å få den godkjent som siv.ing.-grad i Norge, forteller han.

Fernando er gift med ei jente fra Trøndelag, så det ser ut til at han blir her en stund: – Jeg vet ikke helt om jeg skal studere eller begynne å jobbe. Det er jo svært gode fagmiljø rundt hydraulikk ved NTNU, så det kan godt være at jeg tar noen relevante fag i høst.

Alle rundt bordet er enige om at Fernando har de beste forutsetninger for å lære norsk – han kan tross alt snakke språket hjemme også.

Langt å gå fra Bymarka
Av de tre er det bare Paulo som deltar på det sosiale programmet etter språktimene. Barbara var med på dette i fjor, mens Fernando har rett og slett ikke råd til å bruke penger ut over det han har betalt i kursavgift.

Paulo har fått sin kursavgift dekket, og har jobbet og spart opp penger for å kunne delta på hytteturer og omvisninger. Han er kjempefornøyd med de sosiale arrangementene, men kunne gjerne tenke seg å bli fraktet tilbake fra noen av utfluktene. – Etter turen i Bymarka måtte vi gå i nesten to timer for å komme hjem, sier Paulo, som slett ikke hadde lyst til å bruke 22 av sine sparekroner på buss.

Tekst og foto: Tone Kvenild