For mange beslutningsorgan
"Det skrives og diskuteres i god akademisk stil" skriver komiteen i kritikken av det de mener er alt for mange beslutningsorgan på alt for mange nivåer. Denne konsensuskulturen er et av de sterkeste hinder for et dynamisk NTNU, sier komiteen utvetydig.

I rapporten blir det pekt på at NTNU har administrasjon på tre nivåer, styrer på tre nivåer, inkludert styreledere, og faglig og administrativ ledelse på to nivåer. Dette store apparatet har som et av sine formål å skape mest mulig aksept og konsensus for beslutninger som taes.

Komiteen er også negativt overrasket over organisasjonens evne til fortsette diskusjonen etter at beslutninger er vedtatt. Den har merket seg at det er liten oppslutning i organisasjonen om vedtak der ikke alle har fått sagt sitt, og at manglende gjennomføring av vedtak får liten konsekvens for ansatte.

Overbyråkratisering
Som eksempel på overbyråkratisering og behovet for konsensus ved NTNU, trekker komiteen fram opprettelsen av et eget utvalg for å ta ansvar for sivilingeniørgraden. Komiteen mener det hadde vært mer naturlig at rektor fikk delegert dette ansvaret fra styret og brukte sin ledergruppe og studiedirektør som rådgivere.

Kun én ledelse
Løsningen fra komiteen er klar: Sats på én ledelse - én sjef som gjerne har faglig bakgrunn - og ikke på oppdelingen i en faglig og en administrativ ledelse slik NTNU har i dag. Den administrative virksomheten bør reduseres betraktelig og underlegges denne ledelsen.

Profesjonelle, ansatte ledere
Videre mener komiteen at NTNU må ansette profesjonelle ledere på alle nivå i organisasjonen, og ikke ha valgte ledere slik som i dag. Som langsiktig mål skisserer komiteen en radikal løsning der NTNU kvitter seg med fakultetsnivået og heller satser på større og færre institutter. Ikke minst må det skapes en kultur ved NTNU der det er større aksept for beslutninger tatt av en profesjonell ledelse.

- Strategiprosessen har vært ovenfra og ned
"Det er ofte selve prosessen med strategiarbeid som er viktig", skriver komiteen. Den mener NTNUs strategi Kritisk, Konstruktiv, Kreativ slett ikke er implementert nedover i organisasjonen og at dette altså skyldes at prosessen ikke begynte nedenfra. Rådet fra komiteen er at NTNU så snart som mulig bør revidere strategiplanen med utgangspunkt i fagmiljøene.

Dårlig kvalitetssikring av undervisning
Når det gjelder undervisningen mener komiteen at det mest kritiske er mangel på systematisk kvalitetssikring og evaluering. Det som utføres av slik evaluering, skjer som regel i regi av fakultetene eller instituttene.

Heller ikke de universitetspedagogiske kursene gjennomføres systematisk. Langt fra alle ansatte med undervisningsansvar har gjennomgått slike kurs.

Det er studentene ved de frie fagene som uttrykker størst misnøye med undervisningen overfor komiteen, og det er disse fagene som står overfor de største utfordringene. Studentene bør få mer oppfølging, slik som i de mer effektive profesjonsstudiene, mener komiteen.

Geografisk avstand dårlig argument
Selv om flere av instituttene på Dragvoll har fremhevet den geografiske avstanden som hinder for tverrfaglig samarbeid, mener komiteen at dette er et dårlig argument. Den har heller inntrykk av at de instituttene som blåser i avstanden og utnytter de tverrfaglige mulighetene ved NTNU, opplever sterkere interesse for fagene. De instituttene som ikke ser disse fordelene har en vesentlig tilbakegang i søkertallene, skriver komiteen.

Lite vitenskapelig publisering
De fire universitetene i Norge har ulik måte å rapportere vitenskapelige publikasjoner på. Til tross for vanskelighetene med å sammenligne tallene, mener komiteen at NTNU gjør det betraktelig svakere enn de andre universitetene på dette området. I tillegg er det få forskere som produserer mye; halvparten av det totale antallet publikasjoner ved NTNU blir produsert av ca. 20 prosent av forskerne.

Ikke bare negativt
Evalueringen fra den eksterne komiteen kan oppfattes som entydig negativ. Dette skyldes imidlertid at komiteen ikke tatt for seg de områdene ved NTNU som de oppfatter som vellykkede, men heller konsentrert rapporten om de områdene der NTNU har forbedringspotensial.

Som et plaster på såret kan det være verdt å nevne at komiteen ikke greier å skjule sin begeistring for nyskapingsaktiviteten, de fem satsingsområdene og den høye andelen eksternfinansiering som NTNU har. Komiteen mener også at sammenslåingen til NTNU har vært vellykket, og den er overbevist om at de frie fagene har nytt godt av denne sammenslåingen.

Tekst og foto: Tone Kvenild

DISSE SATT I KOMITEEN: