Stipendiat Hallvard Lærum ved Det medisinske fakultet innledet i går ”Det 3. skandinaviske universitetskurs i medisinsk informatikk – SUMIT 2002” ved å gjennomgå sannhet og løgn når det gjelder bruk av elektroniske pasientjournaler (EPJ).
Sykepleierne bruker EPJ
Overgangsproblemer
Ifølge Lærum er det sant at legene har fått bedre tilgang på informasjon om pasientene, men problemet er at den kan være vanskelig å finne. Ingen sykehus har implementert mobile løsninger i større skala, og ingen sykehus har datamaskiner på alle rom.
- Vi skal ikke tilføre ”strøm til papir” gjentok Lærum flere ganger, og med det pekte han på et problem man strir med på dette feltet: De elektroniske systemene er bygd opp med basis i det tidligere papirbaserte systemet. Dermed blir ikke bruken så effektiv og brukervennlig som den kunne blitt. Et annet problem er at det fortsatt føres parallelle journaler, både på data og på papir.
Ikke utstrakt bruk
- De virkelig tids- og ressursbesparende funksjonene er ikke på plass ennå, sa Lærum, som også rapporterte fra en undersøkelse som er foretatt i regi av NTNU-prosjektet han deltar i: ”Kvalis – Kvalitetssikring av elektronisk pasientjournal i sykehus”.
Undersøkelsen viser at selv om mange nyttige funksjoner allerede finnes i systemene, blir de lite brukt. Det gjelder for eksempel utskriving av resept eller sykemelding. EPJ brukes i dag hovedsakelig av legene for å hente inn kliniske pasientopplysninger. Integrasjon med labsystemer, for eksempel, er fortsatt et savn.
Systemet som er vedtatt brukt for elektronisk pasientjournal i Norge, er Simens’ DocuLive, men det forhindrer ikke at det i øyeblikket er tre ulike systemer i drift ved norske sykehus, med omtrent like stor utbredelse.
Foredragene fra kurset er lagt ut på Kvalis’
nettsider.
Tekst og foto: Arne Asphjell