|
LESERBREV Ceotologi - når argumentene ikke rekker lenger
(8.9.02, 20:11) I konkurransen mellom fysikk og politikk taper fysikken. Dette ser vi ofte i diskusjoner om drivhuseffekten og de såkalte klimagassene, og menneskeskapte klimaendringer, skriver professor Einar J.Aas. Mange aktører vil slå politisk mynt på været, eller har næringsinteresser i å klebe alt dårlig eller "for godt" vær til "utslipp" av CO2. Det er dette jeg gir merkelappen Ceotologi - i slekt med astrologi - fordi argumentasjonen ikke nødvendigvis er holdbar innenfor fysikkens, kjemiens og biologiens realiteter.
En interessant illustrasjon av dette finner vi i en av sommerens CO2 -føljetonger, klippet og kommentert nedenfor.
NIVA er deltaker i et internasjonalt forskningsprosjekt som vil forske på havlagring av CO2. 15. juli sto det i NIVAs pressemelding: "Et internasjonalt forskningsprosjekt som studerer havlagring av CO2 som klimatiltak, forbereder i sommer et eksperiment på 800 meters dyp utenfor Trøndelagskysten. Eksperimentet, som gjennomføres i regi av Norsk institutt for vannforskning (NIVA), skal gi svar på hvordan CO2 løser seg i havvannet under så stort trykk og hvor raskt det sprer seg med havstrømmene. I tillegg skal forskerne studere eventuelle effekter på dyrelivet i dypvannet og på havbunnen. Forskningsprosjektets målsetting er å undersøke om det er mulig å lagre store mengder CO2 i dype havområder, slik teoretiske studier har vist.
... Til tross for internasjonale avtaler (FNs Klimakonvensjon, Kyoto-avtalen o.l.) om begrensninger i utslippene, er det imidlertid små utsikter til en rask kontroll med denne situasjonen. FNs Klimakonvensjon anbefaler derfor at det i tillegg til intensivert arbeid for å redusere utslippene også må forskes på metoder for lagring av CO2 i f.eks. skog, berggrunn eller i havvann."
SFT - Statens forurensingstilsyn hadde 5. juli gitt NIVA lov til å slippe ut 5,4 tonn CO2 i dette forskningprosjektet.
Men vedtaket ble påklaget av World Wildlife Fund Norge 24. juli, og av Greenpeace 26. juli. Innvendingene var i hovedsak basert på motstand mot havlagring av CO2 i stor skala (selv om klagerne anså at eksperimentet i seg selv vil ha nokså begrensete effekter på det maritime miljøet). Klagerne anførte også at det ikke er avklart om deponering av CO2 i havet vil tillates som klimatiltak under Kyotoprotokollen, og mente at slik deponering ville være i strid med OSPAR-konvensjonen og Londonkonvensjonen.
Den 9. august opprettholdt SFT utslipptillatelsen med den begrunnelse at klagen ikke inneholdt nye momenter i forhold til høringsrunden. SFT fastholdt sin vurdering om at utslippet ikke gir nevneverdig skade eller ulempe.
Dermed kunne Miljøverndepartementet få nest siste ord i saken. Den 22. august kommer en pressemelding fra selveste miljøvernministeren. Det blir avslag for NIVAs internasjonale samarbeidsprosjekt, med denne begrunnelse:
"..Miljøvernminister Børge Brende sier ikke ja til forsøksprosjektet med utslipp av CO2 i Norskehavet nå. ? En mulig fremtidig bruk av havet som lagringsplass for CO2 er omstridt. Slik deponering kan være i strid med dagens internasjonale regler på havmiljøområdet, og Miljøverndepartementet må derfor avslå utslippssøknaden, sier miljøvernminister Børge Brende.
Neste dag, 23. august, kunne vi lese på adressa.no: "Stortingsrepresentant for SV, Ingvild Vaggen Malvik, jubler etter at miljøvernminister Børge Brende i går stanset utslipp av CO2 til havet. Norsk institutt for vannforskning (Niva) har søkt om tillatelse til å slippe ut 5,4 tonn ren karbondioksid (CO2) i Norskehavet, som del av forskning på CO2-deponering i havet som klimatiltak. Ingvild Vaggen Malvik klaget på søknaden, og fikk i går en gledelig beskjed om at Brende avslår søknaden. - Det er historisk at Miljøverndepartementet overprøver SFT. Dette er svært gledelig, jubler Vaggen Malvik."
Altså en ren hjemmeseier til miljøvernerne, som knuste utslippernes skumle planer om via internasjonal forskning å snike karbondioksid ned på store havdyp. Alle vi som er for miljø og mot skumle utslipp, kan juble med Vaggen Malvik.
-Men jeg gjør ikke det. Dette er et eksempel på det jeg kaller Ceotologi, der politikk kommer i veien for vitenskap. Min irritasjon over utfallet av denne saken skyldes:
1. Stortingsrepresentant, cand. polit. Vaggen Malvik jubler over en høyst symbolsk seier for miljøet. Alle parter synes enige om at dette prosjektet ikke er til skade for miljøet.
2. Vaggen Malvik jubler over å forbli uvitende om hvordan CO2 påvirker havmiljøet ved å avvise forskning som kan gi "svar på hvordan CO2 løser seg i havvannet under så stort trykk og hvor raskt det sprer seg med havstrømmene. I tillegg skal forskerne studere eventuelle effekter på dyrelivet i dypvannet og på havbunnen."
3. Til tross for at FNs Klimakonvensjon anbefaler at det i tillegg til intensivert arbeid for å redusere utslippene også må forskes på metoder for lagring av CO2 i f.eks. skog, berggrunn eller i havvann, avviser Vaggen Malvik slik forskning.
Jeg er også litt irritert på miljøvernministeren. Han synes å være overforsiktig når han avslår forskningen med begrunnelsen: "En mulig fremtidig bruk av havet som lagringsplass for CO2 er omstridt. Slik deponering kan være i strid med dagens internasjonale regler på havmiljøområdet". -Dette dreier seg om forskning med en CO2-mengde som er mindre enn det utslippet den flyvende norske delegasjonen til Johannesburg bidrar til i atmosfæren.
Det burde være unødvendig å minne om det: CO2 er ikke en forurensende gift som ødelegger naturen. Du og jeg bidrar med CO2 til atmosfæren med hvert eneste åndedrag, og plantene trenger CO2 for vokse og gi oss føde.
Av Einar Aas | 
