|
LESERBREV Bachelorprogrammer til besvær
(8.9.02, 21:15) Kari Hag ser både svakheter og uklarheter ved de nye studieprogrammene. Nettopp hjemkommet fra USA har jeg med blandede følelser vært med og
oversendt forslag til studieprogrammer fra IME-fakultetet; forslag jeg
ikke har vært med på å behandle eller kjenner bakgrunnen for i detalj. Jeg er
ikke blitt mindre forvirret etter å ha lest notater fra NTNU sentralt og
hørt Rektors immatrikuleringstale!
Er studieprogrammet i X bare et godt råd til studenten som er
interessert i fagfeltet X, eller er det grunnlaget for en formell avtale
mellom studenten og ansvarlige ved NTNU? Rektor heller tydeligvis mest til
det første: "Det skal snekres gjennomtenkte studieløp med fornuftig
progresjon, ikke som et påbud, men som et tilbud til studentene."
Så vidt jeg forstår, blir det en mulighet for å "snekre selv" og ta en
fritt sammensatt bachelorgrad ut fra de generelle føringene om
exphil/exfac, fordypning og bredde. Blir også disse studentene avkrevd
en plan for studieløpet og fulgt opp?
Krav til bredde, exphil og exfac blir forhåpentligvis fastsatt på
styremøtet 24.9. Siden NTNU er blitt "sist i klassen", er det vel naturlig
at vi følger de andre universitetene der deres vedtak er sammenfallende.
Det betyr spesielt at det blir opp til fakultetene (IME og NT bør
koordinere ) å godkjenne plassering av exphil, og at exfac tilrettelegges
ved de fakulteter/studier som har et slikt innføringskurs i dag. Når det
gjelder krav til emnegrupper, har universitetene i Oslo og Bergen
beklageligvis gått hver sin veg. Bergen har ikke breddekrav mens Oslo har
krav til en emnegruppe nummer to. Siden Oslo er størst (!), og det
fortsatt kreves 20 vekttall (60 stp) i to fag for undervisning i
videregående skole, synes jeg vi skal slutte oss til Oslo-modellen.
Hva med de mange som ikke tenker å ta et treårig studium? Dette er en
sammensatt gruppe. La meg trekke fram en kategori som jeg synes er
spesielt interessant: allmennlærere som ønsker å viderekvalifisere seg.
Her bør vi flagge årsenheter, i for eksempel matematikk og data.
Jeg tror det er svært viktig med bedre oppfølging av studentene i de
allmenne studier, men det er nok marginalt hva vi kan gjøre med papirer og
skjemaer. Rådgiving og samtaler må i det minste sterkt inn. En annen ting
er at realfagstudiene bør være et godt alternativ til siv.ing.studiene! I
de studieprogrammene jeg har sett, har de tre første semestrene vært
fastlåst, mot fire for siv.ing. Videre har studieprogrammet i X stort
sett bare faget X de første årene. Emner som støtter opp om X, blir
beskåret eller kuttet og henvist til de åpne boksene i slutten av
studieprogrammet. Er en slik organisering pedagogisk heldig? Den
svekker snarere enn styrker faglig samarbeid og tverrfaglighet.
Det var vel ikke meningen?
Kari Hag
Institutt for matematiske fag | 
