Ny kunnskap om smerte og lindring (10.9.02, 10:38)

I framtida kan vi regne med færre bivirkninger, lavere doser og bedre effekt ved morfinbehandling.

Morfin og de morfinlignende stoffene – det vi kaller opioider – har smertestillende, søvndyssende og euforiske virkninger, og er av betydning for mange fagområder. Både laboratorieforskere med interesse for farmakologiske og genetiske aspekter ved bruk av opioider, og klinikere på jakt etter forskningens praktiske implikasjoner, hadde derfor noe spennende å lære på mandag.

Gavril Pasternak med en slektning av den mer kjente opiumsvalmuen som man utvinner opiater fra.(Foto: Mari H. Vik)

Da arrangerte Det medisinske fakultet ved NTNU nemlig Trondheim Millenium Symposium and Lecture for femte gang. Og The Millenium Lecture ble i år holdt av professor Gavril Pasternak, som er å regne for en av verdens fremste forskere på området.

Han kom helt fra New York for å fortelle om sin forskning på opioid-reseptorer (kroppens ”mottaksapparat”) og opioiders rolle i behandling av smerter.

Mindre bivirkninger?
Tidligere trodde man at opioider bare kunne tas opp i sentralnervesystemet, men forskerne har nå oppdaget at det også finnes reseptorer i nerver ute i kroppen. Et opioid som for eksempel morfin kan dermed bindes til reseptorer på perifere nerver, og hindre en smerteimpuls i å forplante seg videre til sentralnervesystemet på et mye tidligere tidspunkt enn antatt.

–Ny kunnskap om hvor reseptorene er, har stor praktisk betydning. I framtida vil man kunne tenke seg en mer lokal morfinbehandling, der bare reseptorene i det påvirkede området blir aktivisert, fortalte Pasternak.

- Ved å unngå en påvirkning av reseptorene i hele kroppen, slik tilfellet er når man for eksempel tar en tablett, vil man kunne redusere en del av de uheldige bivirkningene morfinbehandling har,

Mindre doser
Det har dessuten vist seg at dosen som må til for å oppnå smertelindring, kan minskes drastisk dersom den splittes i to og tilføres kroppen i to ulike regioner. Det har også vist seg at det kan gi bedre og lengre smertelindring hvis man gir opioider sammen med andre medikamenter. Dette gjelder for eksempel lidokain i kombinasjon med morfin.

Kartet stemmer med terrenget
Leder for opioidforskningsgruppen i Trondheim, professor Stein Kaasa, forteller at det nå fins teoretisk kunnskap som kan forklare mye av det legene lenge har sett i praksis:

- Pasternak har funnet at mus har minst seks ulike typer opioidreseptorer, og ikke bare én, som vi trodde før. Sannsynligvis er dette også tilfellet hos mennesket. Da forstår vi bedre hvorfor opioider kan ha så ulike virkninger på pasientene.

Håper på samarbeid
Også når det gjelder behandlingen av smertetilstander, stemmer teorien. – Vi har erfart at det kan være ugunstig å slutte med den opprinnelige måten å gi morfin på når man skifter til en annen, og at det lønner seg å gi morfin på flere ulike måter samtidig, sier Kaasa.

- Nå har vi en forklaring på hvorfor det vi har gjort i praksis, har vært rett.

Både Pasternak og Kaasa håper nå på et samarbeid mellom de to forskermiljøene. - Norge er langt unna USA, likevel stilles mange av de samme vitenskapelige spørsmålene her, kommenterte Pasternak.

Av Mari Hagtvedt Vik