MENINGER:
 LESERBREV:
  Brynjulf Owren: Tidskrifter og papirforbruk
  Ivar A. Bjørgen: Retten til arbeid. Tanker omkring Brevik-saken
  Rigmor Austgulen: Morsmelk – over og ut?
  Soilikki Vettenranta: JULEGAVE MED BISMAK
  Odd W. Andersen: Smelting i Antarktis
  Berit Kjeldstad og Mads Nygård: ”Mens vi venter på NTNU”
  Allan Krill: For mappa mi
  Greta Aune Jotun: Jøder og arabere, hvem okkuperer hva?
  Bjørn K Alsberg: Å koke suppe på en spiker
  Bjørnar T Kvernevik: Svar: Læresteder i klemme
 

  NYHETSKLIPP
  Stempling: Tromsø innfører ikke
  Sett denne ørnen før?
  Fant jernalderens “missing link”
  130 universitetsansatte kan miste jobben
  Nytt forskningssenter for stamceller
  Skriver Svalbardbok
  Ny mastergrad i bærekraftig arkitektur
  To nye erstatningssaker
  Jerusalem Post: Boikottforslag vekker internasjonal fordømmelse
 

  BILDESERIER
  Immatrikuleringen 2009
  Festmøtet 2009
  Kreator 09
  Bildesymfoni
  Finanskrisen i pepperdeig
  Rocke-Pelle, Rocke-Olsen, swingskjørt og kvinnelige forelesere
  Badekarpadling 2008
  Karrieredagen 2008: Mett på twist
  Immatrikulering 2008
  Shell Eco-Marathon
  Se alle bildeseriene

 REDAKSJONEN:
Tips oss på:
tips@universitetsavisa.no

Ansvarlig redaktør:
Tore Oksholen

Kildehenvisning må benyttes ved kopiering av alt innhold fra dette nettstedet.
Avisas retningslinjer og redaksjon

 

Håndskriftens historier på web (10.9.02)

Det er ikke bare i dag at skriftspråket er blitt avstumpet til "kommr" "t.bake" og "ell.r". Også i Middelalderen ble det brukt forkortelser som krympet teksten til et minimum.

Hvis bokstaven m hadde en strek over seg, var det en dobbel m. Opplysninger om mål, vekt og annet ble forkortet, slik at teksten krympet.

Dette er et forfalsket dokument. Men det er ikke lett å se med det blotte øye.
I tidlig middelalder skrev man på pergament, dvs. fint behandlet hud av kalv, kje eller andre dyr. Pergament var kostbart, og man måtte være økonomisk med ordene. Papiret ble tatt i bruk i Norge først på slutten av 1400-tallet, skriver førstebibliotekar Monica Aase i et nytt nummer av Universitetsbibliotekets elektroniske tidsskrift "Til opplysning" som nå er å lese på webben.

Oversikt over skriftens historie
Til daglig er Monica Aase er faglig ansvarlig for Universitetsbibliotekets spesialsamlinger. Her finnes alt ikke-boklig materiale som noter, manuskripter, private arkiver og foto. I artikkelen har hun laget en oversikt over skriftens historie. Oversikten er rikt illustrert med eksempler fra en rekke håndskrevne dokumenter.

Lett å forfalske dokumenter
I en tid da folk ikke var skrive- og lesekyndige, var det enkelt å forfalske dokumenter. I dag kan man avsløre dette ved tekniske undersøkelser, for eksempel ved å oppdage at skinnet er skrapt og et navn er erstattet med et annet.

Tekst: Tore Hugubakken

Les hele artikkelen i \"Til Opplysning\":