LESERBREV

Foreleser som stand-up (12.9.02)

Studentene fra multimediegenerasjonen ligger nå ved våre universiteter. De er oppvokst med sterke sanseinntrykk fra TV, video, musikkanlegg, film. Da holder ikke lenger det talte ord.

For å nå denne generasjonen bør en understøtte poeng med lyd, lys og bilder. De uttrykker seg kort og konsist. Analysene nedfelles i en fortettet sms/tekstmeldingsstil. Et resultat er et forslag om at vi forelesere skal evalueres med terningkast. Greit nok. Men hva impliserer terningkast 3? Er det en karakter for innhold? Pensumrelevans? Evne til pedagogisk formidling? For antrekk? Eller er det et uttrykk for forelesers samlede performance? Det siste alternativet er nok mest aktuelt. Derfor er jeg nå i full gang med å planlegge min neste forelesning/performance.

I høyre hjørne ved tavla plasserer jeg en dansetrupp i sorte trikoter. De skal bevege seg i takt med bakgrunnsmusikken som følger forelesningstema. I tillegg skal de rappe mine mest sentrale punchlines. Jeg står litt til venstre for tavla. Med fjernkontrollen kan jeg betjene de viktigste tekniske hjelpemidlene: røykmaskinen, lydanlegget, videokanonen, lyset, laptopen. Bak meg siver allerede lette, hvite tåkedotter fra røykmaskinen.

"Dagens tema er observasjonsmetoder," sier jeg, og lar poenget henge litt i en gyllen sky.

Jeg starter ikke lenger med å presentere disposisjonen for dagens forelesning. Har innsett at et resonnement i ti punkter blir for krevende å følge. I stedet deler jeg teksten inn i korte bolker á tre hovedpoeng. For det første, for det andre, for det tredje... Det virker strukturert & effektivt. Nesten som avisoverskrifter. Dette funker, for studentene er aktive. De sender sms som manifesterer seg som fortløpende tekster langs den digitale linja innfelt øverst på tavla. Her kommenterer de dagens forelesning. Og de er snart i gang med å diskutere hvor på terningen jeg skal plasseres.

Men ser de ikke litt ukonsentrerte ut? Litt blasse i blikket? Kvikt justerer jeg på opplegget. Legger inn et par hvileskjær med nordnorske understatements. For nå er dialekten min blitt en viktig medspiller. Jeg kan hente fra det mytiske, det mystiske, humoristiske. Imidlertid sier jeg aldri: "Har dere hørt den om....." Slike vitser er ikke min stil. En nordnorsk variant av Pirkka kunne egentlig passet meg godt. Da kunne jeg bruke mine fargerike særutrykk også i en akademisk sammenheng.

Men en slik stand-up-strategi er nok ukurant, selv innenfor et terningkastregime. I stedet velger jeg en mer subtil form, og lar mine ironiske utsagn understøttes av det manuelle etterslepet fra "Bob-bob, ikke sant?". Antydningens kunst. En talende håndbevegelse som jeg utfører synkront med dansetruppen.

Høstkolleksjonen er kommet. Jeg har derfor tatt kontakt med utvalgte boutiques downtown. De sponser dagens forelesning/performance. I sort Gucci og med høye støvletter får jeg underbygget poenget at det under observasjon er viktig å se godt. I tillegg blir jeg selv mer synlig. For talerstolene ved NTNU er fortsatt tilpasset personer på ca 1.80 (menn?).

I pausen skifter jeg antrekk. Foreleser må jo fornye seg. Jeg sklir tilbake til auditoriet i en rød, kort jakke over den lille, sorte. Via videokanonen legger jeg inn et bilde av en grønn kløvereng. Mot denne bakgrunnen foredrar jeg nå, stadig i tre punkter, om feltarbeid. Kan det gjøres klarere? Bør jeg kanskje legge inn litt roligere musikk? Kaizers Orchestra støyer noe over sine oljefat. Men dansetruppen kompenserer for musikkvalget. Nå serverer de mineralvann og tapas. Lett fingermat er in, og studentene kan fortsatt betjene sms-funksjonen på mobilen.

Forelesningen avsluttes som vanlig: På tavla blinker en neonfarget Cul8R!! (see you later på sms'sk). Jeg vil jo gjerne fremstå som litt fresh.

Så følger rulleteksten: "Dagens forelesning ble sponset av Norsk Tipping, Bello og Trøndelag Teater". Jeg forlater salen sammen med danserne. Og håper at det ikke blir trekk for den innprogrammerte utgangsmelodien. Brittney Spears' "Ooops I did it again" er helt antikvarisk. Men i hvert fall holder vi en taktfast rytme.

Tilbake i auditoriet sitter studentene og kaster på sine terninger mens det drysser gullstøv fra taket. Selv skal de ikke evalueres før i desember.

Av førsteamanuensis Berit Skog,
Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU