Arne Halvorsen: Kroner karrieren med staurbæring (8.9.02)

Kan det bli noe morsomt for Arne Halvorsen å avslutte sin akademiske karriere som styrer for tre kranglevorne institutt?

Det er lett å slå en babelsk krøll på tunga i begynnelsen, men for ordens skyld er språkprofessor Arne Halvorsen formelt professor i romansk språkvitenskap. Til daglig gir han leksjoner i fransk grammatikk.

FAKTA

Arne Halvorsen Alder: 63 år. Stilling: Professor i romansk språkvitenskap. Aktuell: Nyvalgt leder for det nye store språkinstituttet ved NTNU.

Uriaspost?
Mindre undervisning blir det dog framover, for Halvorsen har på tampen av sin lange karriere prestert å bli overhode for de tre instituttene som tilbyr engelsk, fransk, italiensk og tysk, og som nå svært motvillig er slått sammen.

Instituttene har lenge kjempet med nebb og klør mot dette. Når de til slutt måtte kaste inn håndkleet, eller fikk det kastet etter seg, ble det nok en tøff runde. Denne gangen om navnet. Her er de fortsatt ikke blitt enige.

Smigret og truet
Når sannheten først skal opp på bordet, har heller ikke de ansatte ved Romansk, Engelsk og Germanistisk institutt noen tradisjoner for å spise lunsjpakka si sammen. Etter nederlag på nederlag i denne saken, skal nå Arne Halvorsen være både fredsmegler, brobygger og kaptein for det nye instituttet som han egentlig var imot. If you can't beat them, join them?

Arne Halvorsens favorittskjorte er hvit. Den antirevolusjonære fargen kan komme godt med når de tre språkinstituttene legger ned våpnene og etter hvert avfinner seg med å bare være ett institutt.

- Det kan virke paradoksalt, innrømmer professoren på spørsmål om hvorfor han utsetter seg for noe sånt.

- Men jeg har en viss erfaring med instituttstyreverv. I tillegg tror jeg det blir utfordrende å prøve å få noe til å virke, som andre har sammenliknet med å bære hesjestaur, sier han med historisk parallell til det statsminister Per Borten i sin tid opplevde. Spørsmålet er hva som er verst av å holde styr på fire politiske partier eller tre grupper med akademikere.

Lett valgmatch
Halvorsen tror det var kombinasjonen av smiger og milde trusler som gjorde at han ble løftet fram som lederkandidat til uriasposten. Han fikk lett match. Ingen motkandidater stilte.

Ennå har ikke det nye store språkinstituttet fått et formelt navn. Favoritten så langt er "Institutt for moderne fremmedspråk." Både dette navnet og navnene på alle de andre, nye og sammenslåtte instituttene skal nå i tur og orden godkjennes av rektor og av NTNUs styre 24. september.

Feiret med saltstenger
Første tirsdag i september ble det markert at det nye instituttet er opprettet. På en uformell samling av ansatte og stipendiater ble de nye kollegene forhåpentligvis litt bedre kjent. Begivenheten ble i alle fall feiret med frukt og champagne.

- Utad kan det virke som at det ikke skal være noe problem at vi er samlet. Men fagene er forskjellige, og vi har utviklet forskjellige kulturer innad, sier Halvorsen. Han ser ikke for seg at alt det gamle skal rykkes opp med roten. De tidligere instituttene skal i starten fungere som seksjoner og ledes av seksjonssjefer.

Gjennom seminarer og kanskje felleslunsjer skal kollegaene etter hvert bli bedre kjente og få en instituttidentitet.

Hjertet i Øst-Europa
Selv om Arne Halvorsen foreleser i fransk, er det Øst-Europa som gjør ham varm om hjertet.

- Alle tror jeg er frankofil fordi jeg underviser i fransk. Frankrike er et fint turistland, men jeg er nok mer glad i Romania. Kall meg heller rumenofil, forlanger Halvorsen.

Så begeistret for Romania og det rumenske, altså, at han i mange år viet livet sitt til å snekre sammen ei ordbok. Tidligere i vinter kom den ut, historiens første rumensk-norske ordbok. 25.000 rumenske ord ble det til slutt. Ordboka var også den første i sitt slag i hele Skandinavia.

Til og med forskningsredaksjonen i Schrödingers Katt tok turen til Dragvoll for å lage et innslag om professoren og ordboka. Språkforskere er heller sjelden kost for "Katta".

- Det er nok lettere å lage innslag om reagensrør enn om en ordbok, sier Halvorsen om minuttene i NRK. Han er glad for oppmerksomheten. Følte det var godt å få noen minutter taletid på vegne av de små fremmedspråkene i verden.

Uklanderlig
På Dragvoll er Arne Halvorsen kjent for å være uklanderlig antrukket, med en sterk hang til hvite skjorter.

Professoren har vært en traver ved universitetet siden 1978. Før det livnærte han seg, med magistergrad fra Universitetet i Oslo, som oversetter og kommentator i NRK og senere som universitetslektor i Bergen. Privat trives han godt med snekring av møbler.

Feriene går til Øst-Europa, og i det siste gjerne til fjellandsbyer på det greske fastland. Her hvor gubbene samles rundt kafébord og på benker, med posebukser og gjeterstav, og med ouzoglasset innen rekkevidde. De snurrer barten, spytter skrå og spiller brettspill mens de okker seg over dagens ungdom og sedenes forfall.

Smyger etter ord
Eller kanskje det er fotball og politikk som er temaet denne lille timen før de tusler hjem til fruen og kveldsmaten?

Det skal vi snart få vite. For rundt dem og bak dem skimter vi en lang, hvit pannelugg og et par enda lengre ører. Det er professor Arne Halvorsen fra NTNU, smygende rundt på diskret jakt etter enda flere språklige artigheter. For her snakkes noen sære romanske språk, ganske likt rumensk. Disse kan han kommunisere med. Men kan han kommunisere med dem som snakker engelsk og tysk? Det gjenstår å se.

Tekst og foto: Tore Hugubakken