- Fagbevegelsen må globaliseres
(15.9.02) KRISTIANSUND: - Fagbevegelsen har basert sin maktbase på nasjonale maktstrukturer, mens politisk makt flyttes opp på overnasjonalt nivå. Arbeidsmarkedet endrer seg raskere enn noensinne. Hvordan skal fagbevegelsen møte utfordringene som følger med? Norsk Tjenestemannslag ved NTNU hadde leid inn Paul Bjerke til et tredagers seminar for å diskutere dette.
Bjerke er tidligere redaktør for Klassekampen. Nå jobber han for Defakto, et venstresidas svar på Geelmuyden.Kiese. Defakto holder kurs og leverer utredninger for norsk fagbevegelse.
Ansattes rettigheter
- Hvor faen var fagforeninga?
Dette spontane utbruddet kom fra salen da Bjerke gikk gjennom noen konkrete tilfeller av det som er blitt hetende "konkurranseutsetting." Når offentlige tjenester privatiseres kommer de ansattes interesser i siste rekke, hevdet Bjerke.
- Et gjennomgående trekk ved konkurranseutsetting er at når anbudene settes ut er det én post som ikke er spesifisert - lønns- og tarifforhold. Skal man sette ut anbud på bussrutene i kommunen, står det spesifisert at bussen skal kjøre tre ganger i timen fra A til B. Men det står ingenting om hva sjåføren skal tjene.
Det var da Bjerke tok opp dette at ramaskriket kom. "Hvor er fagforeninga?" Svaret er at den som regel er der, men kan lite gjøre.
|
Et tjuetalls NTL-medlemmer hadde tatt turen til Kristiansund for å bli kurset i fagbevegelsens utfordringer. |
Stor pott
En rekordstor lokal lønnspott har ført til enorm pågang hos tillitsvalgte. Samtidig blir medlemmer kurset i hvordan man best selger sin kompetanse overfor overordnede. Dette er symptom på strukturelle endringer i arbeidslivet, sa Bjerke.
Globalisering handler om nedbygging av nasjonale grenser. Kapital, varer og tjenester skal flyte fritt. Privatiseringsbølgen og individuell lønnsfastsettelse er konsekvenser av globaliseringen på lokalt nivå.
- Globaliseringens vilkår er detaljert når det gjelder internasjonale konkurransevilkår - med ett viktig unntak: Lønns- og arbeidsvilkår. Her fins det ingen regler overhode, konstaterte Bjerke.
Utfordringene
Bjerke summerte utfordringene fagbevegelsen står overfor i tre overskrifter.
Globalisering, nedbygging av nasjonsgrensene.
Privatisering - mens de sektorene som blir igjen, overtar tenkemåten til det private næringslivet.
Individualisering.
Privatisering
- Hvorfor selger Trondheim kommune E-verket når ethvert barn forstår at det ikke er særlig lurt? Folk vil jo bare ha behov for mer strøm, så denne institusjonen vil gi økte inntekter, sa Bjerke.
Han forsøkte selv å gi et svar.
- Det er mye ledig kapital rundt oss, kapital med voldsomt investeringsbehov. Derfor er det et sterkt press for å åpne nye sektorer for privat kapital. El-forsyning, kommunale tjenester, skole: Dette er markeder det er interessant å komme inn i.
Under globaliseringa og pirvatiseringsbølgen finner man en bestemt ideologi, sa Bjerke. Den heter individualisme.
- Individualiseringen er en illusjon. Om vi ser rundt oss, ser vi at alle er totalt avhengig av hverandre hele tida. For fagbevegelsen betyr det at du kan være fri og uavhengig av foreninga, som gratispassasjer - så lenge et flertall er organisert. Dersom for få er organisert, går det ikke lenger noe tog man kan være gratispassasjer på. Da står du alene og forsvarsløs overfor arbeidsgiveren din.
- Men det som skjer når du tror på individualismen, er at det å mislykkes blir å mislykkes som person. Så når du ikke får lønnsopprykk, er det du som mislykkes - det er din personlige feil, sa Bjerke.
"Rett til overtid"
Individualisering er vanskeligere å definere enn de to andre begrepene, sa han.
- Å jobbe overtid blir for eksempel gjort til et spørsmål om retten til å bestemme selv, selv om alle som har vært i arbeidslivet en stund, vet at langt fra all overtid er villet, men man blir presset til det. Men en politiker som Carl I. Hagen vet at så snart diskusjonen dreies til å handle om retten til individuell selvbestemmelse, så er resultatet gitt.
Bjerke la fram statistikk som viser at det er de sektorene med lav grad av organisering - Handel, hotell, finansiell tjenesteyting - som vokser mest. Bjerke stilte spørsmål ved LOs strategi her, om man gjør nok med å organisere disse gruppene. Det gjelder spesielt de unge ufaglærte, sa han.
Solidaritet
Hvordan skal fagbevegelsen møte denne utfordringen?
- Man må styrke organisasjonen. Man kommer uansett ingen vei uten høy organisasjonsprosent.
- Dessuten må fagbevegelsen globalisere seg selv. Den må se på verden som sitt arbeidsfelt - men uten å bli byråkratisert. Det handler om solidaritetsarbeid over landegrensene, sa Bjerke, og viste til eksempler på hvordan for eksempel Lærerlaget har bidratt til å bygge en representasjon i Bosnia.
- Det er helt avgjørende for norsk fagbevegelse at fagbevegelsen i resten av verden også er sterk. Organisasjonsprosenten i Norge er på 80-90. Fagforbundene er fremdeles bærer av fellesskapstanken.
- Det er også viktig at fagbevegelsen tør å være politisk - fordi det er nettopp den politiske utviklingen som bidrar til å svekke dens maktbase.
- Engasjement må til
Hovedtillitsvalgt for NTL ved NTNU, Sturla Søpstad, deler langt på vei Bjerkes analyse av utfordringene fagbevegelsen står overfor.
- Men en styrket fagbevegelse forutsetter interesse og engasjement fra medlemmenes side. Og da holder det ikke å begrense engasjementet til et par-tre uker i året - forut for lokale lønnsforhandlinger. Vi er alle opptatt av å få mer i vår egen lønningspose. Det er viktig nok. Men fagarbeid handler om mer enn det, konstaterer Søbstad.
NTL-lederen er spesielt opptatt av at medlemmene ikke må vente med å engasjere seg faglig til deres egen arbeidsplass er truet.
- Folk har en tendens til ikke å reagere før noen trekker unna stolen de sitter på. Da er det gjerne i seneste laget.
Tekst og foto: Tore Oksholen Les også:
Trender i lønnsfastsettelse
|