MENINGER:
 LESERBREV:
  Brynjulf Owren: Tidskrifter og papirforbruk
  Ivar A. Bjørgen: Retten til arbeid. Tanker omkring Brevik-saken
  Rigmor Austgulen: Morsmelk – over og ut?
  Soilikki Vettenranta: JULEGAVE MED BISMAK
  Odd W. Andersen: Smelting i Antarktis
  Berit Kjeldstad og Mads Nygård: ”Mens vi venter på NTNU”
  Allan Krill: For mappa mi
  Greta Aune Jotun: Jøder og arabere, hvem okkuperer hva?
  Bjørn K Alsberg: Å koke suppe på en spiker
  Bjørnar T Kvernevik: Svar: Læresteder i klemme
 

  NYHETSKLIPP
  Stempling: Tromsø innfører ikke
  Sett denne ørnen før?
  Fant jernalderens “missing link”
  130 universitetsansatte kan miste jobben
  Nytt forskningssenter for stamceller
  Skriver Svalbardbok
  Ny mastergrad i bærekraftig arkitektur
  To nye erstatningssaker
  Jerusalem Post: Boikottforslag vekker internasjonal fordømmelse
 

  BILDESERIER
  Immatrikuleringen 2009
  Festmøtet 2009
  Kreator 09
  Bildesymfoni
  Finanskrisen i pepperdeig
  Rocke-Pelle, Rocke-Olsen, swingskjørt og kvinnelige forelesere
  Badekarpadling 2008
  Karrieredagen 2008: Mett på twist
  Immatrikulering 2008
  Shell Eco-Marathon
  Se alle bildeseriene

 REDAKSJONEN:
Tips oss på:
tips@universitetsavisa.no

Ansvarlig redaktør:
Tore Oksholen

Kildehenvisning må benyttes ved kopiering av alt innhold fra dette nettstedet.
Avisas retningslinjer og redaksjon

 

LESERBREV

Hva er økologisk arkitektur? (15.9.02, 20:58)

De som møtte frem til Vitforum's møte 27 august håpet antagelig at de skulle få vite noe om dette. Forskeren Peder Anker fra Universitetet i Oslo skulle formidle sin viten om emnet spesielt i historisk sammenheng.

Økologi er læren om levende veseners forhold til ytre livsvilkår og en økologisk arkitektur må derfor handle om mennesker og bygninger og hvordan dette fungerer. Hvis man også tar med husdyr kommer landbruksbygg med og området kan selvfølgelig ytterligere utvides. Konkret vil nok en arkitekt eller en ingeniør som planlegger og prosjekterer bygninger først og fremst tenke på byggets utforming og materialbruk som tar sikte på gjenbruk, tilpassing til brukeren, energibruk og gjenvinning av energi og bruk av energikilder som solvarme og jordvarme for å nevne noe.

Nå kan en filosof selvfølgelig heve seg over slike jordnære forestillinger og betrakte det hele litt mer fra oven, og i det som kalles en historisk kontekst (sammenheng). Oppgaven er å velge ut noe og finne en sammenheng som ingen andre har oppdaget. De som er nevnt i innbydelsen er Thoreau som var en amerikansk naturromantiker, Arne Næss som stadig er aktiv med å bygge sine steinmurer på Hallingskarven og Aldo Leopold som var professor ved University of Wisconsin. Han koblet sammen landbruk, skogbruk, biologi, økologi og andre unevnte fagområder ved å kjøpe en falleferdig gård hvor han innredet et hønsehus til laboratorium for sin familie, sine venner og ikke å forglemme sine hovedfagsstudenter.

Det eksisterer et Aldo Leopold natursenter som ønsker deg velkommen slik at du kan slå deg sammen med de som nyter å være ute i friluft. Målet for dette er å fremme kjærlighet og respekt for naturen i Aldo's ånd.

En annen og tidligere naturfilosof og skribent var David Henry Thoreau som skrev "Walden" På norsk kjent under tittelen "Livet i Skogene". Skogen lå nær Boston og Thoreau bodde der i to år i et skur som han hadde bygget selv av tilfeldig tilgjengelige materialer. Han var sin egen arkitekt og byggmester. Det blir for langt å gå inn på alt dette, men boken som er tilgjengelig både på norsk og engelsk anbefales på det varmeste. Thoreau gikk inn for en nøktern livsstil og et liv i nøysomhet. Han nektet å betale skatt fordi han syntes militærutgiftene var for store og ble satt i fengsel. Han forsvarte sivil ulydighet men mente at de som brøt loven måtte finne seg i å ta sin straff.

En ytring han kom med var følgende: De fleste mennesker lever sitt liv i stille fortvilelse. Han var imot industrialisering og merkantilisering og skrev essays om skyggesidene ved det moderne samfunn dvs i tidsrommet før borgerkrigen. Thoreau var bare 44 år da han døde. Det skyldtes at han lå i sneen og telte årringer på en trestubbe og pådro seg bronkitt og siden tuberkulose.

Buckminster Fuller var en amerikansk arkitekt og ingeniør. Om han kan regnes som tilhenger av økologisk arkitektur kan diskuteres. Fuller var nemlig skaperen av den såkalte geodetiske kuppel, men han hadde mange jern i ilden og må regnes som et universalgeni. Han hadde en betydelig innsikt i matematikk og utviklet et universalt koordinatsystem. Han underviste studenter og la stor vekt på bruk av modeller, og mente dette var den rette måten å lære seg hvordan konstruksjoner egentlig fungerer. Fuller var svært opptatt av samfunnsvitenskapene og publiserte studier av økonomi og industriutvikling. Han mente at design måtte ha en vitenskaplig basis. En av hans hovedteser var at det alltid var mulig å utrette noe med mindre bruk av ressurser. The World Recourses Institute og The World Watch Institute er virksomheter basert på Fuller`s ideer.

Som arkitekt og ingeniør forbindes Fuller først og fremst med den "geodetiske domen". Han foreslo å bygge en dom over Manhattan. Domene ble særlig bygget av det amerikanske forsvaret for å beskytte radarstasjoner. To slike står på Gråkallen. Bør de bevares?

Peder Anker gikk også inn på Bauhaus Weimar som var en arkitektskole hvor arkitekter, ingeniører og kunstnere studerte og arbeidet sammen for å skape en ny arkitektur. Den ledende arkitekt var Walter Gropius. Kunsnere som Klee og Kandinski var knyttet til gruppen.

Bauhausskolen kom til å bli grunnlaget for en ny byggestil hvor betong og glassflater var dominerende.Dette ble grunnlaget for en ny stil som kalles funksjonalismen. Bauhaus ble stengt av nazistene og flere av medlemmene, blant dem Gropius, flyktet til USA. Etter Tysklands gjenforening er det opprettet et Bauhausuniversitet i Weimar.

Det var således mange interessante personer som ble omtalt som aktører i utviklingen av økologisk arkitektur. De er neppe kjeder i en utvikling. Naturfilosofene Thoreau og Leopold har helt forskjellig bakgrunn og er koblet sammen tilfeldig. Det er ingen forbindelse mellom Fuller og Bauhaus og det er lite som taler for at deres virksomheter kan kobles til økologi, snarere tvert i mot. Diasfremviseren klikket under hele foredraget.

Av Reidar Hugsted

 
 
    
 SEND INN LESERBREV TIL
 REDAKSJONEN >>>
 
 FLERE LESERBREV:
Brynjulf Owren: Tidskrifter og papirforbruk (19.1 2010)
 
Ivar A. Bjørgen: Retten til arbeid. Tanker omkring Brevik-saken (15.1 2010)
 
Rigmor Austgulen: Morsmelk – over og ut? (13.1 2010)
 
Soilikki Vettenranta: JULEGAVE MED BISMAK (30.12 2009)
 
Odd W. Andersen: Smelting i Antarktis (21.12 2009)
 
Berit Kjeldstad og Mads Nygård: ”Mens vi venter på NTNU” (15.12 2009)
 
Greta Aune Jotun: Jøder og arabere, hvem okkuperer hva? (10.12 2009)
 
Bjørn K Alsberg: Å koke suppe på en spiker (10.12 2009)
  Allan Krill: For mappa mi (14.12 2009)
 
Per Carlsen: Læresteder i klemme (7.12 2009)
  Bjørnar T Kvernevik: Svar: Læresteder i klemme (9.12 2009)
 
Odd W. Andersen: Saltkraftverk (30.11 2009)
 
Arkiv