Hjelpeløse instituttnavn (23.9.02)

Statens navnekonsulenter tilbød seg å hjelpe NTNU med å finne fram til nye instituttnavn, men universitetets ledelse takket nei.

De nye instituttnavnene legges fram for Styret tirsdag (24. september). De er blitt til gjennom en smertefull prosess fylt av kompromisser og sannsynligvis med mange såre følelser som resultat. Men tenkte noen på brukervennligheten når kampene raste som verst? Eller på å søke eksperthjelp?

Avslo gode råd
Eli Johanne Ellingsve arbeider ved Statens navnekonsulenter i Midt-Norge. Navnekonsulentene gir råd om stedsnavn og navn på offentlige institusjoner. Ellingsve var med på å utforme nye instituttnavn ved Universitetet i Bergen tidlig på 90-tallet. Hun tilbød hjelp til NTNU-ledelsen under omorganiseringen, men fikk avslag. Bare ett fakultet har kontaktet navnekonsulentene og spurt om råd.

Inkonsekvente
Ellingsve påpeker at navneforslagene som foreligger, ikke er konsekvente. Hun mener for eksempel at "Det medisinske fakultet" burde vært forandret til "Fakultet for medisin." Da ville formen blitt i samsvar med de andre fakultetene. På samme måte burde "Filosofisk institutt" og "Religionsvitenskapelig institutt" vært byttet ut med Institutt for henholdsvis filosofi og religionsvitenskap. "Institutt for marin teknikk" burde vært skrevet sammen til marinteknikk.

Uhåndterlig
- "Institutt for historie og klassiske fag med Senter for middelalderstudier" er en uheldig konstruksjon. Altfor langt og uhåndterlig. Senter for middelalderstudier er jo et underordna fagmiljø og da trenger det kanskje ikke å være med i tittelen, spør Ellingsve.

For "Institutt for billedkunst - Kunstakademiet i Trondheim" blir tegnsettingen viktig. Det skal ikke brukes bindestrek, men tankestrek.

Konstruksjonsfeil?
- Der det ikke er samsvar mellom målformene, skal navnene ha en variant på nynorsk. Vitenskap må for eksempel erstattes med vitskap. I tillegg skal de oversettes til engelsk. Dette er ofte en grei prøve på hvordan navnet vil fungere i praksis. Hvis navnet er vanskelig å oversette, er det kanskje noe feil med konstruksjonen?

Trenger forkortelser
- Noen av navnene er svært lange og tunge. Det blir vanskelig å få dem til å fungere til daglig. Forkortelser vil tvinge seg fram, mener navneforsker Kristoffer Kruken ved Universitetet i Oslo (UiO).

UiO innførte nye instituttnavn i forbindelse med en omorganisering i 1991. Universitetet har innarbeidet faste forkortelser som består av hovedordene i instituttnavnene. Krukens institutt, Nordistikk og litteraturvitenskap, er blitt til INL, og Institutt for kultur og samfunnsfag er blitt IKS. Forkortelsene brukes i dagligtale og i løpende tekst.

Arkitektur med problemer
- De lange navnekonstruksjonene kommer som følge av vi vil synliggjøre fagområdene. Det kan fungere internt. Folk utenfor universitetet ønsker seg imidlertid enklere navn, sier Kruken.

- "Fakultet for arkitektur og billedkunst" har et alvorlig problem: Tre hovedord i et navn er vanskelig i seg selv. I tillegg har tre av fakultetets fem institutter med ordet "byggekunst" i sine navn. Hvordan skal dette forstås?

Er "byggekunst" et overordnet fagområde ved samtlige institutter? Eller er det sideordnet, det vil si like stort og betydningsfullt som de andre fagene det står sammen med?

Kruken advarer mot å bruke bindestrek i navn.

- Risikoen er at tegnet detter ut eller kommer på gal plass, slik at innholdet blir endret. Det er i hovedsak best å bruke fulle ord. I den forbindelse lurer jeg på tanken bak "Institutt for byforming og planlegging". Hva slags planlegging er det snakk om? Hvis det er byplanlegging, ville jeg ha skrevet det, i ett ord og uten bindestrek.

Estetika og Navigare
Men er NTNU moden for "Institutt for Estetika og Navigare"? Dette kunne fort ha blitt en realitet hvis navnsettingen var blitt overlatt til et reklamebyrå. I stedet må vi nøye oss med "Institutt for byggekunst, form og farge" og "Institutt for marin teknikk".

Byrålederne Dag Johansen fra Dockers og Bertil Lien fra Bennett synes det er helt på sin plass å velge beskrivende instituttnavn.

- Det er greit å skjønne hva de holder på med. Fint for studenter som søker opptak, og praktisk for omverdenen som skal skjønne hva studentene har lært. Det er ingen grunn til å bryte denne tradisjonen, sier Lien.

Nordisk statistikk?
Lien synes imidlertid ikke at alle institutt har vært like heldige i beskrivelsen. For eksempel lurer han på hva "nordistikk" står for. Er det et nytt fag som består av "nordisk" og "statistikk". Samtidig advarer han mot navn som ikke fungerer.

- Det tar lang tid og mye ressurser å gjøre kjent dårlige navn, påpeker Lien.

- Produktbeskrivelser er ikke egnet til å bygge opp en sterk identitet, sier Johansen. - Kanskje det heller ikke er ønskelig? Er det mer å hente på å la instituttene være utydelige og vektlegge profileringen av NTNU?

Kravspesifikasjon
Johansen forteller at navnevalg er noe av det vanskeligste i reklamefaget.

- Vi starter med en kravspesifikasjon. Navnet skal være uvanlig, lett å lære/huske, lett å uttale, lett å stave og interessant. Det skal vekke følelser og gi de rette assosiasjonene. Det skal legge føringer for visuelle symboler og slagord.

Omhyggelige valg
- Produktnavn må velges med samme omhu, akkurat som personnavn. Vi kaller ikke opp barnet vårt etter folk vi misliker. I stedet prøver vi å finne noe som avspeiler det vi vil barnet skal bli. Vi unngår navn som kan bli en plage, og tenker på om navnet uttrykker harde eller myke verdier. Om vi har ambisjoner om at barnet skal bli en sart kunstner, velger vi neppe "Ronny". Ofte handler navnevalg om å videreføre en historie.

- Navnet vårt er identiteten vår. Det forteller oss mer enn at vi er trøndersk mann og kvinne, poengterer Johansen.

Og skal vi ta Johansen på ordet, vil det kanskje bety at de ansatte ved det nye "Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer" snart vil måtte føye til schizofreni i instituttnavnet.

Av Synnøve Ressem