Stor ståhei på Forskningstorget (26.9.02)

Det ble skubbet, dyttet og klemt. Foran enkelte stander var det omtrent umulig å komme fram. Forskningstorget 2002 ble en stor suksess - i alle fall etter støynivået og trengselen å dømme.

Ola, Sindre og Jonas (alle 17) tilbringer det meste av tida på mattestanden. Men også Ormen Lange og svingningstanken fikk dem til å stoppe opp litt. Foto: Rune Petter Ness

Mengder av unger og ungdommer strømmet inn gjennom åpningen på hovedteltet. Mange var inne for tredje og fjerde gang. Noen holdt hardt i jakken til klassekompisene for ikke å forsvinne i mengden.

Lang dorull?
Katta-kameratene Ola Hoven, Sindre Log og Jonas Asheim stod lenge ved den første standen de kom til. En halvtime gikk fort.

"Hvor lang er snora som er surret rundt denne pinnen?"
"Regn ut hvor langt dopapiret på denne rullen er - uten å surre det ut?". Slik lød noen av oppgavene som Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen hadde lagt ut, og som tydeligvis var midt i blinken for 17-åringene.

Brøker er grunnlaget for dette forsøket hvor Erik (11) greide å få den øverste sponplata til å stikke 45,5 cm ut fra bordplata på standen hvor Niels Henrik Abel var hovedperson. Foto: Rune Petter Ness

- Gir meg ikke
- Matte er artig. Jeg kan jo ikke gi meg før jeg har klart det, sier Ola. Han har nettopp løst en kort-oppgave som krevde matematisk tankevirksomhet. Og før guttene forlot matte-standen, hadde de gjort seg fortjent til hver sin t-skjorte.

De ruslet videre, svarte på spørsmål om overvåkning og kikket på en legorobot. Men ingenting fenget like mye som matematikkoppgavene.

- Jeg har lyst til å jobbe med dyr. Men jeg vil gjerne ha gymbagen jeg kan få hvis jeg greier å legge opp to av disse figurene, sier Solveig (snart 10). Foto: Rune Petter Ness

Hvit frakk og briller
Midt i hovedteltet rørte Linda Hagen Trabandt fra Rosmælen skole på Kvål i ei skål, mens forsker Torild Hulsund Skagseth fra Statoil dryppet rosa væske oppi det hvite pulveret.

- Jeg holdt et sånt dyr borti der et sted også, sa Linda fornøyd bak beskyttelsesbrillene, før hun dunket skåla i bordet til væsken kom ut av den grøtaktige massen igjen.

Etterpå vandret hun videre med en diplom hvor det stod at hun har jobbet som forsker og laget sin egen katalysator.

Forsker Torild Hulsund Skagseth har overlatt frakk, briller og hansker til Linda (10) under forsøket på Statoil-standen. Foto: Rune Petter Ness

Harmoniske rekker
Erik Sommervold Olsen fra Ila skole fant sitt prosjekt for dagen. Han prøvde å balansere tolv sponplatebiter slik at den øverste strakk seg lengst mulig ut fra bordplata. Det handlet om en harmonisk rekke - i Niels Henrik Abels ånd - 45,5 cm! Det var ny rekord - og krevde mye konsentrasjon og prøving.

Det hadde også forsøket som Solveig Berger drev med.
Hun var såre fornøyd med dagen, og syntes at det var mye spennende på Forskningstorget. Men forsker hadde hun ikke planer om å bli.

- Jeg har mest lyst til å jobbe med dyr, sa hun, og opplyste at hun hadde sett både på sneglene og pinnedyret.

Det ser ut som en pinne, finnes bare som "dame" og formerer seg ved å klone seg selv. Pinnedyret er fascinerende, synes 15-åringene Mariann og Veronika. Foto: Rune Petter Ness

"Hæslig" og stilig
- Æsj, det der er bare "hæslig".
- Nei, jeg synes det var stilig. Jeg holdt det.
Venninnegjengen fra Huseby skole var ikke helt enige om pinnedyret. Eller om Forskningstorget i det store og det hele.
Lene Cicilie og Line syntes at det var for mye trengsel. De gadd ikke å presse seg fram til stander for å se. Det var nok artigere for de litt yngre, mente 15-åringene.

Men Mariann og Veronika syntes at det var mye interessant å se på både for store og små på Forskningstorget, noe ordfører Anne Kathrine Slungård også så ut til å mene, på sin rundtur sammen med NTNU-rektor Eivind Hiis Hauge.

Av Tora Saltnes