MENINGER:
 LESERBREV:
  Brynjulf Owren: Tidskrifter og papirforbruk
  Ivar A. Bjørgen: Retten til arbeid. Tanker omkring Brevik-saken
  Rigmor Austgulen: Morsmelk – over og ut?
  Soilikki Vettenranta: JULEGAVE MED BISMAK
  Odd W. Andersen: Smelting i Antarktis
  Berit Kjeldstad og Mads Nygård: ”Mens vi venter på NTNU”
  Allan Krill: For mappa mi
  Greta Aune Jotun: Jøder og arabere, hvem okkuperer hva?
  Bjørn K Alsberg: Å koke suppe på en spiker
  Bjørnar T Kvernevik: Svar: Læresteder i klemme
 

  NYHETSKLIPP
  Stempling: Tromsø innfører ikke
  Sett denne ørnen før?
  Fant jernalderens “missing link”
  130 universitetsansatte kan miste jobben
  Nytt forskningssenter for stamceller
  Skriver Svalbardbok
  Ny mastergrad i bærekraftig arkitektur
  To nye erstatningssaker
  Jerusalem Post: Boikottforslag vekker internasjonal fordømmelse
 

  BILDESERIER
  Immatrikuleringen 2009
  Festmøtet 2009
  Kreator 09
  Bildesymfoni
  Finanskrisen i pepperdeig
  Rocke-Pelle, Rocke-Olsen, swingskjørt og kvinnelige forelesere
  Badekarpadling 2008
  Karrieredagen 2008: Mett på twist
  Immatrikulering 2008
  Shell Eco-Marathon
  Se alle bildeseriene

 REDAKSJONEN:
Tips oss på:
tips@universitetsavisa.no

Ansvarlig redaktør:
Tore Oksholen

Kildehenvisning må benyttes ved kopiering av alt innhold fra dette nettstedet.
Avisas retningslinjer og redaksjon

 

Japan 2002: Den usynlige filmarven (26.9.02)

De fleste amerikanske filmer går som hakka møkk på norske kinoer. Men litt av hvert har de plukket opp fra asiatisk filmkunst.

Høstens store Japan-satsing i Trondheim har også banet vei for mer japansk film på trøndersk lerret. I kveld begynner Trondheim Kino visninger av filmene "Eureka" og "Metropolis", mens Cinemateket mandag starter sin serie av japanske filmer mandag med klassikeren "Syv samuraier".

Filmen "One Generation of Tattoos" kom i 1965. Handlingen tar utgangspunkt i dem japanske mafiaen, yakuzaen.
Påvirket spaghettifilmene
Japansk film for alvor ble satt på det internasjonale kartet under filmfestivalen i Venezia i 1951. Her slo "Syv samuraier"-regissøren Akira Kurosawa gjennom med filmen "Rashomon".

Kurosawa får mye av æren for utviklingen av genren spaghettiwestern. Filmen "For en neve dollars" er som snytt ut nesa på av Kurosawa-filmen "Yojimbo".

Inspirerte George Lucas
Mange unge amerikanske filmregissører på 60 og 70-tallet ble fascinert av Østens mystikk. Idéverdenen i George Lukas' Star Wars-triologi er inspirert av østlig mystikk. Lucas hjalp også Kurosawa med å finansiere film, da den japanske regissøren var pengelens.

Amerikanske kassasuksesser som "Face/Off" og "The Matrix" har hentet næring fra den asiatiske filmkulturen med sine ballettaktige voldsscener.

Japan ikke lukket filmland
Førsteamanunsis Gunnar Iversen ved Institutt for kunst og medievitenskap sier at det ikke er tvil om at vestlige filmskapere har skuet østover for inspirasjon, men blikket har også vært rettet den andre veien.

- Japan har aldri vært noe lukket land i den forstand, men har latt seg inspirere av vestlige og især amerikanske filmuttrykk. Det igjen gjenspeiler seg i den japanske filmkulturen. Regissører som Yasujiro Ozu og Kenji Mizoguchi har indirekte hatt innflytelse på vestlige filmskapere, men er også selv tydelig influert av utviklingen av den klassiske amerikanske filmen, sier Iversen til studentavisa Under Dusken.

Klisjeer om typisk Japan-film
Forestillingen mange har om at en typisk japansk film inneholder sabelrasling, avviser filmviteren fullt og helt.

- Å si at den typiske japanske filmen er en eksotisk samuraifilm, er som å si at "1732 Høtten" er en typisk norsk film, svarer Iversen.

Japan som filmstudium
Også enkelte studier ved universitetet er viet Japan. Et av de nye kursene på filmvitenskap mellomfag denne høsten er japansk filmkultur og filmestetikk.

Iversen håper at kurset vil gi studentene et nytt syn på det mangfoldige japanske filmuttrykket. Iversen selv holder forelesning førstkommende tirsdag: "I katastrofens skygge - Akira Kurosawas filmkunst".

- Katastrofen er det viktigste motivet i Kurosawas filmkunst. Både katastrofer som rammer hovedpersoner personlig, og katastrofer som rammer en en tid eller en hel klasse, forteller Iversen til Universitetsavisa.

Av Tore Hugubakken