LESERBREV

Politisk opportunt NTNU-program... (29.9.02)

Jeg har med interesse lest de to foregående leserbrevene "Hva betyr ”Økologisk" av Sturla Molden fra Psykologisk institutt (24.9.2002) og "Hva er økologisk arkitektur?" av Reidar Hugsted (15.9.2002).

Ikke bare kritiserer Molden i sitt innlegg bruken, eller rettere sagt misbruket, av ordet økologi, men han angriper også NTNU for å smykke seg med ordet "økologi" for å få støtte til universitetsprogram for resirkulering av industrivarer. Jeg går ut fra at han her mener NTNUs Program for industriell økologi, uten å ville si dette rett ut.

Det er mye jeg kunne gripe fatt i fra Moldens spissformulerte innlegg, som jeg oppfatter som uhyre sneversynt og reaktivt. La meg fokusere på de tre viktigste forholdene, nemlig a) forståelsen av ordet økologi, b) tilnærmingene innen feltet industriell økologi, og c) Program for industriell økologi i lys av NTNUs mandat og eksterne behov.

Ordet økologi har sine røtter i det greske "oikos" og "logos", og med økologi menes læren om sammenhengene mellom levende organismer og deres forhold til omgivelsene.

Noen anerkjente oppslagsverk definerer "ecology" slik: Study of the relationships of organisms to their physical environment and to one another (Brittanica.com); Branch of biology that deals with the habits of living things, esp. their relations to their environment (Oxford Student Dictionary of Current English); The branch of biology that deals with the relations between living organisms and their environment (Websters NewWord Dictionary); og Study of the relationship among organisms and the environments in which they live, including all living and nonliving components (The Hutchinson Dictionary of Science).

Molden selv skriver at (sitat) "Økologi er studiet av forekomst og fordeling av organismer, i følge en gammel definisjon av faget. Alle som har studert litt økologi vil kjenne seg igjen i denne enkle beskrivelsen av økologifaget". Vi lever derimot ikke i den gamle tid, vi lever faktisk i en moderne tid, og økologer er opptatt av mye mer enn å studere hvilke organismer som finnes og hvordan disse fordeler seg, jfr. definisjonen som Molden trekker frem.

Mitt poeng er at moderne økologi helt selvsagt befatter seg med sammenhengene mellom organismer og deres fysiske omgivelser, og dette har blitt mer og mer viktig med tiden, ettersom økosystemer utsettes for endrede fysiske betingelser, for eksempel på grunn av menneskelig aktivitet. Når ulike arter eller økosystemers funksjoner trues på grunn av slike endrede betingelser, er det selvsagt viktig at økologene bidrar til at man kan forstå sammenhengene mellom årsak og virkning. Det er dette Hugsted refererer til med begrepet økologisk arkitektur, men da er studieobjektet ikke elementer i et naturlig økosystem, men et byggverk og dets omgivelser. Denne parallellen evner Molden altså overhode ikke å se, fordi han ikke erkjenner den moderne forståelsen av ordet økologi, eller fordi han rett og slett ikke vil, og i så fall inntar en dogmatisk posisjon.

Hvordan er så parallellen fra dette og over til begrepet "industriell økologi"?
Vel, poenget er at her skal tilnærmingene fra økologien anvendes på industrielle systemer. Studieobjektene blir da organismene i våre industrielle systemer, dvs. produktene (varer og tjenester), produksjonsanleggene og bedriftene og deres organisasjoner. Disse studeres i forhold til sine fysiske og biologiske omgivelser, og i forhold til strukturelle og økonomiske rammer, både ut fra situasjonen i dag eller ut fra utviklingstrekk over tid.

Det legges særlig vekt på å belyse konsekvensene mht miljøbelastninger og ressursforbruk i omgivelsene, fordi forskningen de siste 20-30 år tydelig har vist at disse konsekvensene er store, at de er globalt fordelt, og at de er resultat av økende materielt forbruk i samfunnet. Derfor preges feltet industriell økologi av en utstrakt grad av systemtenkning, som fører til at produksjon og produkter vurderes i et livsløpsperspektiv (fra vuggen til graven), og at løsningene som velges i produksjonsfasen må ses i sammenheng med behovene som etterspørres i forbruksfasen.

La meg vise til følgende definisjon av industriell økologi: "Industriell økologi er studien av material- og energiflyt i tilknytning til industri og forbruk, av deres effekter på miljø og omgivelser, og av økonomiske, politiske, regulatoriske og sosiale faktorers innflytelse på flyten, bruken og omdanningen av samfunnets ressurser" (Robert White, US National Academy of Engineering).

Essensen i dette er at et felt som industriell økologi er trygt forankret i økologien, men at det spenner langt utover naturvitenskap og teknologi, fordi man også studerer ytre (økonomiske, politiske, regulatoriske og sosiale) faktorers innflytelse på metabolismen (material- og energiflyt) i et gitt system.

Her er faktisk NTNU et internasjonalt foregangsuniversitet. Vi legger stor vekt på den rolle samfunnsvitenskapen og humaniora kan spille innen industriell økologi, som en inngang for å bidra til større forståelse om samspillet mellom de ytre faktorer og industriens eget løsningsrom. Bare slik kunnskap kan skape en god plattform for de politiske og regulatoriske prosesser som et demokrati må utvikle for å ha mulighet til å kunne styre sammenhengene mellom industriell virksomhet og miljø- og ressursforvaltning.

Fagfeltet industriell økologi er i kraftig vekst internasjonalt. I fem år har Journal of Industrial Ecology (fra Yale University og MIT Press) publisert forskningsarbeider av høy vitenskapelig kvalitet, både av deskriptiv karakter og mer normativ karakter. Et betydelig antall universiteter, og ledende fagmiljø internasjonalt, engasjerer seg tungt i dette nye feltet, slik som det vi gjør ved NTNU, eksempelvis universitetene MIT, Harvard, Yale, Princeton, Cornell og UC Berkeley i USA, og Chalmers, KTH, TU Delft og Leiden i Europa.

NTNU er derfor i godt selskap, vi har ingen ting å skamme oss over, og vår innsats har i løpet av få år oppnådd høy anerkjennelse internasjonalt. La meg også slå tydelig fast vi startet ikke Program for industriell økologi som en "politisk motivert tilrøvelse" slik Sturla Molden insinuerer. Vi startet vårt arbeid i 1993 som en aktiv konsekvens av moderne vitenskapelig tenkning hos ledende fagmiljø internasjonalt, og etter oppfordring fra norsk industri og statsforvaltning som påpekte behovet for en type kompetanse som nærmest var fraværende i Norge.

Vår ambisjon er å drive seriøs og anerkjent forskning, og å formidle dette utad og til NTNUs studenter i undervisning på forskjellig nivå. Dette vil vi utføre i en tverrfaglig ramme, som et supplement til den disiplinbaserte forskning og undervisning som allerede finnes og som må ha gode vilkår på et universitet som vårt. På denne måten gir vi også vårt bidrag til å videreutvikle NTNUs mandat som et universitet i tiden og med vekt på tverrfaglige tilnærninger.

At Sturla Molden ikke ser gevinstene av dette bekymrer meg lite. Den positive responsen vi får fra studenter og samarbeidende institutter ved NTNU, og fra vår omverden nasjonalt og internasjonalt, overbeviser meg om at vi er på rett vei, og at koplinger som "industri" og "økologi" er en konstruktiv tilnærming til fremtidige kunnskapsbehov.

Professor Helge Brattebø, IVT-fakultetet.
Leder for Program for industriell økologi, NTNU