Fant 70 år gammel datamaskin på loftet (29.9.02)

Trondheims første elektriske regnemaskin ble bygget ved fysikk på NTH i siste halvdel av tredveårene av Sverre Westin. Doktorgradsstipendiat Roland Wittje har gravd fram historien.

Roland Wittje avslutter snart sin doktorgrad på NTHs historie i mellomkrigstida, med hovedvekt på miljøet ved fysikk. Det er et grundig arbeid Wittje har gjort, og av og til lar han interesserte få et gløtt inn i det historiske materialet han har samlet.

I forrige uke var det Vitenskapsteoretisk forum som fikk høre om Wittjes dypdykk i elektroakustikk ved NTH i førkrigstida. Det er imponerende hva Wittje har klart å grave fram av bilder og informasjon.

Piperøykende studenter på Radioloftet i Samfundet 1933: Birger Evensen (t.v.), Ralph Eide, Oddvar Johannesen og Eilif Bjørnstad. Foto fra ARKs jubileumsberetning 1976.

Studentersamfundet påvirket forskningen
Wittjes hovedpoeng ved denne presentasjonen var at aktiviteten ved Akademisk Radioklubb (ARK) i Samfundet hadde direkte innvirkning på forskningen oppe på Gløshaugen. Det ble en fornyelse i vitenskapelig instrumentering basert på erfaringene som ble høstet på radioloftet i Samfundet, mener Wittje.

Fysikkprofessor Holtsmark rekrutterte ingeniører med bakgrunn fra ARK for å lage vitenskapelige instrumenter, og den liberale professoren ga radioamatørene full tilgang til laboratoriene på fysikk.

Instrumentrevolusjon
Vitenskapelige instrumenter var frem til 20-tallet det man kalle mekaniske kunstverk, men ved at elektroakustikken gjorde sitt inntog kom også en ny æra med elektrobaserte instrumenter. Miljøet rundt professor Holtsmark avlet mange flinke folk. Vebjørn Tandberg som etablerte egen radiofabrikk er en av de mest kjente. De første norske kjernefysikere hadde også sitt utspring fra dette miljøet.

Elektroakustikkens inntog gjorde at man utviklet helt nye metoder for å eksperimentere og forske. For eksempel bygget man elektriske kretser som representerte fenomener man ønsket å måle. Et eksempel var måling av lydgjennomgang i vegger, som ble modellert i form av elektriske kretser som representerte veggstrukturen.

Slik ser den ut, Trondheims første elektriske regnemaskin. Sverre Westin bygde denne analogregnemaskinen ca. 1936. Roland Wittje kom til Trondheim som utvekslingsstudent i 1993/94, og kom tilbake i 1997 for å ta en doktorgrad på NTHs tidlige vitenskapelige historie. Foto: Arne Asphjell

Westin første "databehandler"
Dermed oppsto i dette miljøet de første spirer til det man kan kalle "elektronisk databehandling". Mest oppsikt i forsamlingen vakte det at Wittje kunne fortelle at det i siste halvdel av tredveårene ble bygget en analogregnemaskin ved Fysisk institutt, og at denne fortsatt finnes i fakultetets gjemmer.

Sverre Westin, professor i fysikk ved NTH 1949-79, bygget maskinen som ble brukt til beregning av elektronspredning. Westin var også bruker av en differensialanalysator som ble utviklet ved Universitetet i Oslo i 1939, og således en av de første elektroniske databehandlere ved NTH.

Instrumentutstilling
Wittje fant analogregnemaskinen nedstøvet på loftet i Gamle fysikk. Nå har han tatt vare på den og flere andre viktige instrumenter som ble bygget i denne perioden. En del av demonstrasjonsapparaturen som ble benyttet i NTHs første år står utstilt i Realfagbiblioteket.

Av Arne Asphjell