MENINGER:
 LESERBREV:
  Brynjulf Owren: Tidskrifter og papirforbruk
  Ivar A. Bjørgen: Retten til arbeid. Tanker omkring Brevik-saken
  Rigmor Austgulen: Morsmelk – over og ut?
  Soilikki Vettenranta: JULEGAVE MED BISMAK
  Odd W. Andersen: Smelting i Antarktis
  Berit Kjeldstad og Mads Nygård: ”Mens vi venter på NTNU”
  Allan Krill: For mappa mi
  Greta Aune Jotun: Jøder og arabere, hvem okkuperer hva?
  Bjørn K Alsberg: Å koke suppe på en spiker
  Bjørnar T Kvernevik: Svar: Læresteder i klemme
 

  NYHETSKLIPP
  Stempling: Tromsø innfører ikke
  Sett denne ørnen før?
  Fant jernalderens “missing link”
  130 universitetsansatte kan miste jobben
  Nytt forskningssenter for stamceller
  Skriver Svalbardbok
  Ny mastergrad i bærekraftig arkitektur
  To nye erstatningssaker
  Jerusalem Post: Boikottforslag vekker internasjonal fordømmelse
 

  BILDESERIER
  Immatrikuleringen 2009
  Festmøtet 2009
  Kreator 09
  Bildesymfoni
  Finanskrisen i pepperdeig
  Rocke-Pelle, Rocke-Olsen, swingskjørt og kvinnelige forelesere
  Badekarpadling 2008
  Karrieredagen 2008: Mett på twist
  Immatrikulering 2008
  Shell Eco-Marathon
  Se alle bildeseriene

 REDAKSJONEN:
Tips oss på:
tips@universitetsavisa.no

Ansvarlig redaktør:
Tore Oksholen

Kildehenvisning må benyttes ved kopiering av alt innhold fra dette nettstedet.
Avisas retningslinjer og redaksjon

 

Fant 70 år gammel datamaskin på loftet (29.9.02)

Trondheims første elektriske regnemaskin ble bygget ved fysikk på NTH i siste halvdel av tredveårene av Sverre Westin. Doktorgradsstipendiat Roland Wittje har gravd fram historien.

Roland Wittje avslutter snart sin doktorgrad på NTHs historie i mellomkrigstida, med hovedvekt på miljøet ved fysikk. Det er et grundig arbeid Wittje har gjort, og av og til lar han interesserte få et gløtt inn i det historiske materialet han har samlet.

I forrige uke var det Vitenskapsteoretisk forum som fikk høre om Wittjes dypdykk i elektroakustikk ved NTH i førkrigstida. Det er imponerende hva Wittje har klart å grave fram av bilder og informasjon.

Piperøykende studenter på Radioloftet i Samfundet 1933: Birger Evensen (t.v.), Ralph Eide, Oddvar Johannesen og Eilif Bjørnstad.
Foto fra ARKs jubileumsberetning 1976.
Studentersamfundet påvirket forskningen
Wittjes hovedpoeng ved denne presentasjonen var at aktiviteten ved Akademisk Radioklubb (ARK) i Samfundet hadde direkte innvirkning på forskningen oppe på Gløshaugen. Det ble en fornyelse i vitenskapelig instrumentering basert på erfaringene som ble høstet på radioloftet i Samfundet, mener Wittje.

Fysikkprofessor Holtsmark rekrutterte ingeniører med bakgrunn fra ARK for å lage vitenskapelige instrumenter, og den liberale professoren ga radioamatørene full tilgang til laboratoriene på fysikk.

Instrumentrevolusjon
Vitenskapelige instrumenter var frem til 20-tallet det man kalle mekaniske kunstverk, men ved at elektroakustikken gjorde sitt inntog kom også en ny æra med elektrobaserte instrumenter. Miljøet rundt professor Holtsmark avlet mange flinke folk. Vebjørn Tandberg som etablerte egen radiofabrikk er en av de mest kjente. De første norske kjernefysikere hadde også sitt utspring fra dette miljøet.

Elektroakustikkens inntog gjorde at man utviklet helt nye metoder for å eksperimentere og forske. For eksempel bygget man elektriske kretser som representerte fenomener man ønsket å måle. Et eksempel var måling av lydgjennomgang i vegger, som ble modellert i form av elektriske kretser som representerte veggstrukturen.

Slik ser den ut, Trondheims første elektriske regnemaskin. Sverre Westin bygde denne analogregnemaskinen ca. 1936. Roland Wittje kom til Trondheim som utvekslingsstudent i 1993/94, og kom tilbake i 1997 for å ta en doktorgrad på NTHs tidlige vitenskapelige historie.
Foto: Arne Asphjell
Westin første "databehandler"
Dermed oppsto i dette miljøet de første spirer til det man kan kalle "elektronisk databehandling". Mest oppsikt i forsamlingen vakte det at Wittje kunne fortelle at det i siste halvdel av tredveårene ble bygget en analogregnemaskin ved Fysisk institutt, og at denne fortsatt finnes i fakultetets gjemmer.

Sverre Westin, professor i fysikk ved NTH 1949-79, bygget maskinen som ble brukt til beregning av elektronspredning. Westin var også bruker av en differensialanalysator som ble utviklet ved Universitetet i Oslo i 1939, og således en av de første elektroniske databehandlere ved NTH.

Instrumentutstilling
Wittje fant analogregnemaskinen nedstøvet på loftet i Gamle fysikk. Nå har han tatt vare på den og flere andre viktige instrumenter som ble bygget i denne perioden. En del av demonstrasjonsapparaturen som ble benyttet i NTHs første år står utstilt i Realfagbiblioteket.

Av Arne Asphjell