Brenselcellebilen er fortsatt langt fram (3.10.02)

De første bilene med brenselceller vil være kommersielt tilgjengelige om kort tid, men gjennombruddet kommer først når et nettverk av hydrogenstasjoner er etablert. Det blir neppe før etter 2010, og bare i tett befolkede områder.

Førsteamanuensis Jostein Pettersen ved Energi- og prosessteknikk fortalte forsamlingen historien om avdøde professor Gustav Lorentzens idè om kjøleanlegg uten skadelige klimagasser. Lorentzens ideer er kommersialisert av Hydro og kommer nå i Toyotas nye biler.

- Jeg er deprimert etter å ha vært på dette seminaret, sa miljøprofessor Helge Brattebø.

– Antall biler i verden vil øke faretruende de nærmeste årene, men det vil ta lang tid før vi klarer å redusere skadelige avgasser i særlig grad. Vi trenger en ”Master Plan”, sa han til deltagerne på Japan 2002 seminaret om "Fremtidens bil".

På markedet ved årsskiftet
Et hovedtema på seminaret om Fremtidens bil var brenselcelleteknologien. De fleste diagram som ble vist over framtidsvyer, opererte med årstallet 20XX for gjennombruddet for utslippsfrie biler drevet av brenselsceller.

Biler som drives av elektromotorer som får strømmen fra brenselceller, er allerede en realitet. Og de første kommersielt tilgjengelige biler fra Toyota med dette systemet, lanseres i løpet av nærmeste halvår.

Gustav Lorentzens skisser fra 1989 til et anlegg med CO2 som kjølemedium. – Jeg er på en måte glad Gustav ikke opplever dette, sier Pettersen. – Han ville syntes det har gått altfor tregt.

Likevel vil det ta minst ti år før man kan snakke om et gjennombrudd for utslippsfrie biler av denne typen. Årsaken er å finne i det klassiske paradokset om høna og egget – hva som skal komme først.

Hydreogenterskelen
Brenselceller med hydrogen som drivstoff krever at det etableres en infrastruktur med et nett av hydrogenstasjoner. Men ingen er interessert i å investere i et stasjonsnettverk før man vet at kundene er der. Og ingen vil kjøpe biler man ikke kan få drivstoff til.

Flere hevdet at en mulig konklusjon på denne låste situasjonen bør være at industri, forskning og politiske myndigheter må samarbeide nært for å komme over ”hydrogen-terskelen”.

Toyotas Willy Tomboy (t.h.) ble "arrestert" av Jørgen Dale fra Think Nordic. Tomboy viste en tabell der virkningsgraden for en bil med elmotor var satt til 26%, men Dale påpekte at det riktige tallet er nærmere 80%.

Øremerket avgift
Seminaret ble avsluttet med en paneldebatt, og miljøbevegelsen Bellonas representant i panelet mente man burde øremerke 10 prosent av bensinavgiften til å bygge opp et nettverk av hydrogenstasjoner i det sørlige Norge. Ifølge Bellonas beregninger vil dette være nok til å etablere 65 stasjoner med maks 100 kilometers avstand innen 2010.

Toyotas miljømann i panelet, Willy Tomboy, var ikke så pessimistisk som Brattebø. – Jeg har mindreårige barn, og de er mye mer miljøbevisst enn jeg var på deres alder, understreket Tomboy, som har god tro på at den oppvoksende slekt vil bidra til løsning av verdens miljøproblemer.

Tekst og foto: Arne Asphjell