Haiku meg tu (4.10.02)

Japanske dikt. Jammen verre enn jeg trodde.

Haiku-lærer Øystein Hauge viser fram et bilde. Deretter hører vi et haiku-dikt som er laget til bildet.

Japanske dikternavn slippes ut av munnen til mannen i den svarte t-skjorta. Det virker masserende. Matsuo Basho. Yosano Buson. Kobayashi Issa. Masaoka Shiki. Alle er de haiku-diktere. Mannen i den svarte t-skjorta som slipper dem ut på oss, er Øystein Hauge.

Hvis det er en mann i Norge som vet mer enn de fleste om haiku, er det Øystein Hauge. "Kigo" sier han dyssende. Vi må ha kigo i diktene. Kigo er årstid. Vi må ha årstid i diktene.

Versekunst uten 17 stavelser
Skriveverksted for haiku-dikt. Haikuskolen. Det er mange av oss som har kommet. Tom-Nils er blitt jaget ut av kona. Skrivebordspoet? Nei, det er han ikke. Har skrevet revytekster og sånn. Han vet også litt om haiku-dikt. At det er en japansk versekunst med 17 stavelser.

Neimen ikke lett. Universitetsavisa på haiku-skolebenken.

Men haiku-general Øystein ser på oss og klipper av det eneste halmstrået vi har med oss.
- Her skal vi ikke telle stavelser. Det må dere gjerne gjøre når dere kommer hjem, men ikke her.

Amatører og forfattere
Det er fire ekte forfattere her. Også de famler når de skal gripe haiku-diktets innerste vesen.

Det meste er visst lov, men Øystein synes det er greit med tre linjer. Klarer vi å få til et møte i teksten, mellom det evige og øyeblikket? Klarer vi å gjøre det konkret? Klarer vi å flette inn årstid? Øystein drar fram et erke-haiku-dikt: Det er dette det dreier seg om:

Gammel dam
en frosk hopper
Lyden av vatn

Bildet av tre mennesker på et rolig gatehjørne gir ideen til første haiku-setning: Seks føtter plantet i søndag.

Øystein sier dammen er det evige, mens froskens bevegelse er øyeblikket. Dette er et dikt som er større enn seg selv, får vi vite. Selv har han gitt ut to samlinger med haiku-dikt. Han debuterte i 2000 med samlingen Grønt. Han leser ett av sine egne dikt fra denne samlingen:

den daude hunden
tyngre enn du
trudde

Vi smaker litt på ordene.

Dikt ut av fotografi
Senere får vi utdelt bilder i svart og hvitt. Forfatteren Arild Vange får en vogn som appelsiner triller ut av. Enten er han svinheldig med bildet, eller så er han bare grusomt flink. Diktet han klarte å skape på null tid, går sånn:

appelsinene triller
sorte og hvite
ut av fotografiet

Mange av oss måper av det vi synes var utrolig fiffig. Jeg ser på mitt eget bilde. Det er av tre mennesker på et hjørne. Jeg tror det er i Frankrike. Det ser ut som om det er søndag. Jeg prøver meg fram:

seks føtter plantet i søndag
Lyon et hjørne
på globusen

Hauge nikker og synes det er spennende med geometrien i diktet. Jeg innrømmer at det ikke var tilsiktet. Nå vet jeg at Hauge er en flink pedagog. Som alle gode lærere vet han at han skal peke på det som er bra, og glatt overse det som gjør det til en katastrofe.

Forfatterne Sissel Lie (t.h.) og Ingeborg Eliassen er på skrivekurs, de også.

Vanskelig med enkeltord
Ny oppgave. Denne gangen to ord. ”Bakvinduet” og ”hare”. Ikke lett. Jeg sliter skikkelig. Vi må samarbeide to og to. Jeg skriver noe ned og framfører det for makkeren min. Det går sånn:

bakvinduet bråker
rolig harepus
rygger saktere

Makkeren min forstår det ikke. Jeg må forklare. Når jeg leser det høyt for de 15 andre elevene, er det i hvert fall én som ler. Tror det er en av forfatterne. Håper det er det. En ung dame klarer av sine ord å lage dette:

bestefars rynker
dypere
i neonlys

Gir ikke opp det klassiske
En mann lurer på om det er forlag som publiserer haiku-dikt i 5-7-5-stilen. Vi har ikke gitt opp å bli det vi fortsatt tror er ekte haiku-diktere.

Skriveverkstedet gir oss tips. Skriv ikke om "mennesket" eller om "livet". Skriv om marihøner og spindelvev.

Mulig med ordutstilling
Kurset nærmer seg slutten. Det er anledning til å sende diktene til Øystein og til Trondheim folkebibliotek som skal ha utstilling. Og hvis vi vil, skal det snart være opplesning på Larssens Kafé. Alle er velkomne. Her byr det seg muligheter til å bli haiku-dikter.

Øystein vet det ikke. Men den japanske dikterpenna mi har fått seg en knekk. Dette var ikke lett. Og mange av de andre var jo så flinke!

Det går et par dager Jeg sender dikt på e-post til Øystein. Jeg er spent. Hva synes han egentlig? Står jeg på haiku-skolen? Det går en dag. Da får jeg svarene.

Av Tore Hugubakken
Foto: Rune Petter Ness