LESERBREV

Master, Mester og Meistar (9.10.02)

Det er kommet som en overraskelse, men skadefryd er det også sikkert hos mange over graden.

I en lov av 8 juni 1949 ble det vedtatt at kandidater uteksaminert fra NTH skulle ha tittelen sivilingeniør, og at denne tittel også skulle brukes av de som hadde eksamen fra en likeverdig utenlandsk teknisk høyskole eller universitet. Sivilingeniør ble altså både en akademisk grad og en lovbeskyttet tittel.

Geskjeftige byråkrater og medlemmer av NIF kunne dermed reise rundt for å kvalitetssikre tittelen ved å besøke diverse læresteder. I Danmark og Sverige hadde en brukt tittelen civilingeniør vel å merke med c som er litt mer, men bare marginalt sivilisert. Det var en viss diskusjon om gradssaken. Et argument var at etter som man hadde dr. techn og studentene var stud techn, kunne den akademiske grad være cand techn, som ville være i overenstemmelse med andre gradsbetegnelser.

Det siviliserte er en krevende posisjon og ettertraktet og dermed ble landbrukskandidater til sivilagronomer og handelshøyskolekandidater til siviløkonomer. Etter å ha slått opp i Norges Lover kan jeg konstantere at lov av 8 juni 1949 er borte vekk. Graden sivilingeniør har likevel eksistert i 53 år. Siden er også arkitektene blitt siviliserte - altså mindre kunstneriske og suverene. Det er leitt fordi arkitektene var de opprinnelige byggmestere jfr. Vitruvius.

Men hvorfor denne opptatthet av det sivile. Bakgrunnen for det var at den industrielle utvikling krevde bygging av veier, kanaler, jernbaner og broer, og at dette utviklet en ny profesjon som planla og ledet byggingen av "sivile" anlegg.

Festningsbyggeren over alle andre var Vauban. Han bygget 33 festninger etter sitt prinsipp med stor vekt på geometri, kulebaner og våpnenes bruk. Han utprøvet sitt system ved å lede 63 beleiringer og klarla hvordan han kunne innta de samme festninger med beleiring. Det som var avgjørende var likevel hvem som først slapp opp for mat og vann. En av Vauban`s elever het Cicignon som planla festningen i Trondheim. Enda i skrivende stund ser jeg det norske flagg vaier der, men jeg har hørt at den skal selges og at det skal bli pizzarestaurant og tivoli der.

Siden ingeniørene arbeidet med konkrete prosjekter og utvikling av teknikk var det de holdt på med ikke skikkelig vitenskap som ikke hørte hjemme på universitetene. Det måtte derfor opprettes tekniske høyskoler. Norge var det siste vesteuropeiske land som fikk seg det. De fleste andre land har fortsatt slike, men de har skiftet navn og heter nå tekniske universiteter. Det er altså bare navnet som er forandret, ikke innholdet.

Ved NTNU holder man på å gjemme bort ingeniørfagene. En god del av dem er gjemt bort i Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi. Navnet påkalte protester fra de rene vitenskaper. Den helt unødvendige etterslengeren teknologi er med. Verre er det med de tidligere ingeniørfag i kjemi og fysikk som er gjemt bort i Fakultet for naturvitenskap og teknologi. Teknologien er en forsikring for at de er med når pengene skal fordeles.

Men så var det tittelen "Master i teknologi." Den er kravstor, spesielt når den skrives med versal. Jeg forstår det slik at tittelen skal være på norsk og den inneholder en anglisme som nok kan forstås, men som på norsk heter mester. Hvorfor ikke "Mester i teknologi"?

Mester er en hederlig norsk tittel som til og med er beskyttet i norsk lov om mesterbrev. Men som Skogestad er inne på er tittelen for lite spenstig. Dette kan målvalget rette på. "Meistar i Teknologi" virker skarpere og vil glede mållaget.

I oversettelsen står man fritt både på engelsk, tysk og fransk. Kanskje finnes det en EU-forskrift om dette. Det var i alle fall noe om fem års gjennomgående studier som det en stund har vært for arkitektstudiet og som nå er innført for det døende sivilingeniørstudiet. Men da har en ikke tatt hensyn til at en god del av NTNU-studentene har ingeniørhøyskole. Høyskolestudier er også akademiske og kandidatene har krav på tittel. Tre års studier gir en "bachelor-grad". Den nynorske varianten er nærliggende og spenstig; "Svein i Teknologi".

Etter som bachelor også er i bruk om en ugift person (When I was a bachelor) kan også pepparsvein brukes. Kvinnebevegelsen vil forhåpentlig protestere. Kandidater med graden "Bachelor i teknologi" må få adgang til det toårige ikke gjennomgående studie for mestergrad ved NTNU. Men hva skal en gjøre med de som bryter det femårige løpet og har punkter nok til bachelor eller cand mag?

De må få en grad slik man hadde i håndverksfagene med svenneprøve før man fikk ta mesterprøven. Det var også en betingelse at man måtte være svenn/svein i to år før en fikk ta mesterprøve. Først da ble kandidaten mestersvenn. I smedfaget hadde man faktisk et fullstendig tittelhierarki med svenn, mestersvenn, smedmester og mestersmed. Det siste gjelder som doktorgrad.

Nå har ikke jeg hørt noe om doktorgrad som det enda er to av i sivilingeniørutdannelsen. Den mest brukte kalles dr. ing. og ble av en tidligere rektor ved NTH kalt doktor ingenting. Dr. techn er edlere, men begge grader henspeiler på teknikkbegrepet og må bort. Opprydningsarbeidet må derfor fortsette slik at alt som henspeiler på ordet ingeniør og teknikk fjernes. Verket er altså ikke ferdig.

Heldigvis finnes flere tekniske universiteter og høyskoler tilgjengelig. En av dem ligger i Göteborg og kan anbefales. I Sverige er alt billigere og mange reiser dit av den grunn. Det finnes også andre aktverdige grunner for å reise dit eller til andre steder for å bli sivilingeniør med C.

Reidar Hugsted